Peter Huchel

Peter Huchel (han het egentlig Hellmut Huchel, men tok fornavnet Peter i 1930) vokste opp i Potsdam. Fra 1923 til 1926 studerte han litteraturvitenskap og filosofi ved universitetene i Berlin, Freiburg (im Breisgau) og Wien. Han debuterte som lyriker allerede som student. Mellom 1934 og 1940 skrev han en rekke hørespill for radioen. Mellom 1941 og 1945 tjenestegjorde han i det tyske flyvåpenet og tilbrakte deretter en periode i sovjetisk krigsfangenskap.

Etter andre verdenskrig bosatte Huchel seg i den sovjetiske sonen, som i 1949 ble til Øst-Tyskland (DDR). Fram til 1948 arbeidet han i radioen, blant annet som dramaturg. Mellom 1949 og 1962 var han blant annet redaktør for det litterære tidsskriftet Sinn und Form. Da han i 1962 publiserte i et vesttysk forlag og ble tildelt en vesttysk litterær pris, ble han bedt av regimet i DDR om å gi avkall på prisen. Dette gjorde han ikke, noe som medførte publikasjonsforbud og overvåkning i DDR. I 1971 fikk han tillatelse til å flytte fra DDR til Vest-Tyskland.

Huchels første diktsamling kom i 1932: Knabenreich. Først i 1948 publiserte han sin neste bok, Gedichte, som samler dikt skrevet i perioden 1925-1948. Samlingen spenner fra dikt som gjenskaper barndommens idyll til dikt som reflekterer erfaringer i krig og på flukt. Diktsamlingen Chausseen Chausseen (1963) ble publisert i Vest-Tyskland og utmerket med den vesttyske Theodor Fontane-prisen, noe som medførte sensur og overvåkning i DDR. Først etter at han hadde flyttet til Vest-Tyskland i 1971, kom hans neste diktsamling ut under tittelen Gezählte Tage, som består av dikt skrevet mellom 1963 og 1971. Hans siste diktsamling er Die neunte Stunde, Gedichte 1972–77 (1977). Utvalgte dikt i norsk gjendiktning av Arild Vange finnes i Den dagen jeg går bort (1999).

Typiske motiver i Huchels lyrikk er naturopplevelser, barndomsminner og reiseinntrykk. Han utviklet etter hvert en meget selvstendig lyrisk form. Naturelementene settes sammen til større enheter og uttrykker i sin melankoli og djervhet realistiske, menneskelige erfaringer. Særlig motivene fra nordlige landskaper åpner et humant perspektiv: de er grenseområdet for menneskelig selvbevarelse. Her hører også de fattige og undertrykte mennesker hjemme som Huchel gjentatte ganger uttrykker sin sympati for.

I 1984 ble Peter Huchel-prisen for lyrikk stiftet.

• Tysklands litteratur

• Peter Huchel i databasen LeMO (Lebendiges Museum Online)
• Peter Huchel i Deutsche Biographie