Chaussé, bred hovedvei med godt og forholdsvis fast dekke. Betegnelsen stammer fra latin, idet romerne brukte den for hovedvei med dekke av kalkstein, eller med kalk som bindemiddel. Chaussé-betegnelsen fikk gjennomslag fra midten av 1700-tallet i Frankrike som da var ledende i europeisk veibyggingskunst. Betegnelsen ble også tatt i bruk i Norge og er kjent fra navn som Ullernchausseen og Ljabruchausseen i Oslo. Den siste var første del av Mosseveien, bygd i den tidlige chaussé-epoken.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.