chaussé

Artikkelstart

Chaussé, bred hovedvei med godt og forholdsvis fast dekke.

Faktaboks

Uttale

sjåsˈe

Etymologi

fransk, av chaux 'kalk', opphavlig latin (via) calciata '(veg) brulagt med kalkstein'

Betegnelsen stammer fra latin, idet romerne brukte den for hovedvei med dekke av kalkstein, eller med kalk som bindemiddel. Chaussé-betegnelsen fikk gjennomslag fra midten av 1700-tallet i Frankrike som da var ledende i europeisk veibyggingskunst.

Betegnelsen ble også tatt i bruk i Norge og er kjent fra navn som Ullernchausseen og Ljabruchausseen i Oslo. Den siste var første del av Mosseveien, bygd i den tidlige chaussé-epoken.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg