Perikles tok initiativet til byggingen av Parthenon-tempelet på Akropolis.

Fri. fri

Perikles. Portrettbyste i Vatikanmuseet, Roma.

Anon. Begrenset gjenbruk

Perikles var en athensk statsmann av den velstående alkmaionide-slekten. I 462 fvt. bidro han til å frata det aristokratiske Areopagosrådet makt, og i 457 ble adgangen til å bekle de høyeste embeter utvidet. Videre ble den athenske borgerretten gjort mer eksklusiv i 451, og dermed fordelaktig. På denne tiden fikk også rådsmedlemmer og jurymedlemmer godtgjørelse for sine verv, noe som sikret bred deltagelse.

Ved en rekke slike populære tiltak utmanøvrerte Perikles sine politiske motstandere, spesielt Kimon, og han var fra 440-årene inntil sin død athenerfolkets faktiske leder. Hans formelle maktgrunnlag var strateg-embetet, som han ble valgt til hvert år fra 444. Sin reelle makt fikk han gjennom den athenske folkeforsamlingen, som han behersket med sine talegaver.

Utenrikspolitisk var Perikles talsmann for avspenning med Persia og oppbygging av en sterk athensk sjømakt gjennom det deliske (attiske) sjøforbund. Flåten gav arbeid til mange athenere som dermed ble Perikles' og demokratiets støtter. I tillegg sikret den korninnførselen og Athens posisjon som marked for hele Hellas.

Gjennom sjøforbundets tributter og på andre måter som handel og sølvgruver, ble Athen en rik by. Perikles brukte mye av rikdommen til byggearbeider, blant annet Akropolis og Elevsis, noe som sikret beskjeftigelse for folket og gjorde byen til en attraksjon. Parthenon-tempelet ble påbegynt i 447.

Perikles-tiden var Athens kulturelle høydepunkt, preget av navn som Sofokles, Herodot, Sokrates og Feidias. Perikles selv omgav seg gjerne med diktere og filosofer (blant annet Anaxagoras) og levde sammen med den kultiverte Aspasia fra Milet. Han hadde både kulturelle og politiske ambisjoner på Athens vegne, og antagelig anså han en konfrontasjon med Sparta for å ligge i forlengelsen av sin politikk.

Perikles utformet Athens strategi for den peloponnesiske krig, men ble revet bort av pesten i 429.

Plutarks biografi er oversatt av H. Mørland i Plutarchos, Livsskildringer (bind 1., 1967).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.