Aspasia

Faktaboks

Aspasia
uttale:
aspˈasia
født:
Milet, Hellas
død:
Athen, Hellas
Født ca. 470-460 fvt.

Denne i form av en romersk kopi funnet i 1777, er risset inn med navnet Aspasia. Den skriver seg fra en athensk original i det 5. århundret fvt. og tilhørte trolig Aspasias gravstele.

Av .
Lisens: Public Domain
Dette maleriet fra 1670-årene, av Michele Corneille den yngre, viser Aspasia omgitt av greske filosofer. Selv om den greske antikken var svært kvinnefiendtlig, var det enkelte intellektuelle, som hadde en mer moderne oppfatning. Sokrates var en av disse.
Av .

Aspasia fra Milet var en av de mest kjente kvinnene i det klassiske Athen. Hun var Perikles' berømte elskerinne og deres forhold varte fram til hans død i 429 fvt.

Biografi

Aspasia ble født i ca 470 fvt. og var datter til Axioxos som kom fra en velstående familie i Milet. Hun fikk der undervisning i musikk, dans, sang, retorikk og historie. Da hun flyttet til Athen med sin eldre søster på 450-tallet, ble hun assosiert med intellektuelle kretser og samtalte blant annet med Sokrates.

Aspasia innledet et forhold til den gifte statsmannen Perikles, men hun bevarte elskerinnerollen også etter hans skilsmisse. Grunnen til dette var sannsynligvis Perikles' lov om statsborgerskap av 451/0 fvt. Denne loven begrenset borgerskap til menn som hadde athenske borgerskap på både farssiden og morssiden. Derfor unngikk athenske menn å gifte seg med kvinner som var innflyttere, slik som Aspasia. Paret fikk en sønn som tok Perikles' navn og ble legitimert ved dekret som athensk borger, etter at faren døde under pesten i 429 fvt. Den yngre Perikles var en av de åtte generalene som ble dømt til døden av folkeforsamlingen og deretter henrettet i 406 fvt. etter sjøslaget ved Arginusai.

Omstridt figur

Aspasia ble, som Perikles' elskerinne, utsatt for sterk kritikk i antikken. I Plutarks biografi om Perikles, får vi vite at hun ikke bare ble kalt elskerinne (gresk: pallake), men også hetære, hore (gresk: porne) og bordelleier. Perikles forteller også at hun ble oppsøkt av både menn og kvinner som ønsket å lytte til henne, til tross for at hun ikke var "ærbar" i den antikke verdens forstand.

Hennes uoffisielle rolle som Perikles' politiske rådgiver ble parodiert av komedieforfatterne, som for eksempel Aristofanes. I komedien Akarnerne, får hun skylden for å ha fremprovosert den peloponnesiske krigen (431–404 fvt.), på vegne av sin hjemby Milet.

Aspasia er i dag regnet som en av de ledende intellektuelle i det ellers svært mannsdominerte Athen i slutten av det 5. århundret fvt.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Plutark: Perikles, kap. 24.
  • Aristofanes: Akarnerne, vers 515-539.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg