Rød dronning-hypotesen hevder at arter mer eller mindre konstant må tilpasse seg og gjennomgå evolusjon for ikke å dø ut. I følge hypotesen er konkurranse mellom individer i seg selv drivkraft nok til at evolusjon aldri vil stoppe opp. 

Rød dronning-hypotesen er en av de mest omdiskuterte hypoteser innen evolusjonsbiologien de siste ti-årene.

Det var biologen Leigh Van Valen som la fram hypotesen i 1973. 

Grunnen til at arter konstant må være i endring i følge Rød dronning-hypotesen er konkurransen om ressurser med andre arter: Enhver tilpasning som skjer i én art har en negativ effekt på alle arter som konkurrerer med denne arten om nødvendige ressurser. Alle arter som konkurrerer med hverandre må derfor konstant evolvere og tilpasse seg den nye konkurransesituasjonen for ikke å tape kampen om ressursene.

Rød dronning-hypotesen legger altså vekt på at biotiske faktorer - organismene selv - er årsaken til kontinuerlig evolusjon. Endringer i det abiotiske miljøet fører også ofte til evolusjon og utvikling av tilpasninger, men er i følge Rød dronning-hypotesen ikke en nødvendighet for at evolusjon skal skje.

Rød dronning-hypotesen ble opprinnelig foreslått for å forklare konstante ekstinksjonssannsynligheter observert i paleontologiske data. Hypotesen har også vært sentral i forskning på opprinnelsen til seksuell reproduksjon.

Navnet på hypotesen stammer fra den røde dronningen i Lewis Carrols bok Gjennom speilet (Through the Looking-Glass). I boka sier den røde dronningen til hovedpersonen Alice at du må løpe alt du kan, kun for å stå på stedet hvil.

En evolusjonsbiologisk forståelse av sitatet er at selv om arter hele tiden endrer seg blir de ikke bedre tilpasset levemiljøet sitt siden alle andre arter også hele tiden endrer seg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.