Pío Baroja, spansk romanforfatter av baskisk ætt. Tilhørte 98-generasjonen (se Spania, litteratur). Han grupperte selv sine tallrike romaner i trilogier og i serien Memorias de un hombre de acción (20 bind, 1913–22, Et handlingsmenneskes erindringer).

Blant hans beste trilogier er Tierra vasca: La casa de Aizgorri (1900), El mayorazgo de Labraz (1903) og Zalacaín el aventurero (1909). La lucha por la vida (1904) skildrer Madrids slum. Barojas mest kjente roman er den filosofiske og delvis selvbiografiske El árbol de la ciencia (1911). Memorias de un hombre de acción (1918–35) er historien om en liberal konspirator fra 1800-tallet.

Med sine skildringer av eventyrere og omstreifere kan hans romaner sies å være en fortsettelse av den pikareske sjangeren (se pícaro). Han trodde på handlingen som livsprinsipp, men ofte blir handlingen i romanene bare en rekke spennende opplevelser, og heltene er mislykte individer som ikke kan tilpasse seg samfunnet. Han inntok en opposisjonell holdning til alle vedtatte og overleverte verdier. Stilen er en protest mot retorikken, ofte skjødesløs, men likevel skarp og klar. Baroja er en utpreget forteller, selv om komposisjonen ofte er løs.

Et par av hans romaner er oversatt til norsk: La feria de los discretos (1905, De gløgges Eldorado, 1927) og Camino de perfección (1902, En svermers botsgang, 1929).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.