pikareskroman

Artikkelstart

Pikareskromanen er en litterær sjanger, som handler om pícaroen, en skøyer eller ung, omflakkende eventyrer. Sjangeren oppsto i Spania på 1500-tallet og har fått stor betydning for utviklingen av romankunsten.

Faktaboks

Uttale
pˈícaro
Etymologi
spansk
Også kjent som
pikaresk roman, skjelmeroman

I romanen forteller pícaroen selv om sine reiser og opplevelser og kommer med sine refleksjoner over det han ser og hører, noe som gir forfatteren anledning til å kritisere samtidens forhold. Den pikareske roman oppstod og blomstret i Spania på 1500- og 1600-tallet. Den fikk senere stor utbredelse i europeisk litteratur og har hatt avgjørende betydning for utviklingen av romankunsten i Europa.

Den første pikareske romanen var Lazarillo de Tormes (1554). Den mest kjente er Guzmán de Alfarache (1599–1604) av Mateo Alemán. Blant de mest kjente utenom Spania kan nevnes Simplicissimus (1668) av tyskeren Grimmelshausen, Gil Blas de Santillane (1715–1735) av Alain Lesage, Daniel Defoes Moll Flanders (1722), Henry Fieldings Jonathan Wild the Great (1743) og Tobias Smolletts Roderick Random (1748).

På 1900-tallet har sjangeren oppstått i ny skikkelse som den anti-heroiske roman, for eksempel Storsvindleren Krull (1954) av Thomas Mann, Tortilla Flat (1935) av John Steinbeck, The Adventures of Augie March (1953) av Saul Bellow og Die Blechtrommel (1959; norsk oversettelse Blikktrommen, 1960) av Günter Grass. I Spania fortsatte tradisjonen med blant andre Pío Baroja og Camilo José Cela.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • J.A. Garrido Ardila (2015): The Picaresque Novel in Western Literature. From the Sixteenth Century to the Neopicaresque. Cambridge, Storbritannia: Cambridge University Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg