Mødrehygienekontor var institusjoner hvis viktigste oppgave var å tilby befolkningen praktisk veiledning og hjelp i forebygging av uønsket svangerskap. Det første mødrehygienekontoret ble åpnet i Oslo i 1924 av Katti Anker Møller i samarbeid med kvinner i arbeiderbevegelsen. Katti Anker Møller var selv styreleder ved kontoret i Oslo de to første årene. Da overtok Oslo Arbeiderparti driften.

Kontorets oppgave var å spre seksualopplysning, undervise i prevensjon og selge eller dele ut preventive midler. Det skulle også veilede i svangerskapshygiene, spedbarnsstell og ernæring, og hjelpe til med å skaffe praktisk og rimelig spedbarnsutstyr. Dessuten skulle kontoret bidra til å stifte flere mødrehygienekontorer. Dette var starten på en bevegelse for seksualopplysning og familieplanlegging. 13 mødrehygienekontorer ble opprettet utover landet før andre verdenskrig.

Mødrehygienekontorene dekket et meget stort behov. I Oslo var det over to tusen legekonsultasjoner, hundrevis av legeundersøkelser og over tre tusen brev til kontoret bare i løpet av 1932 og 1933.

Da det første mødrehygienekontoret ble opprettet, var bruk av prevensjon sterkt omstridt, og kontoret ble møtt med stor motstand. I konservative og religiøse kretser ble prevensjon sett på som synd mot Gud.

I april 1941 ble mødrehygienekontorene stengt av okkupasjonsmyndighetene, på anmodning fra Nasjonal Samlings Kvinnegruppe. Kontorene var, ifølge kvinnegruppen, ”dr. Evangs og marxistenes viktigste våben i kampen for å gjennemtvinge et kommunistisk samfunnssystem.” I Oslo ble kontorets store varelager og all litteratur brent.

Etter krigen viste det seg vanskelig å åpne kontorene igjen. Moraldebatten fra mellomkrigstiden fortsatte, og særlig var det kontroversielt at kontorene veiledet og solgte preventive midler til ugifte kvinner. Da kontorene kom i gang, ble de modernisert, og etter hvert utviklet til fullt utbygde helsestasjoner.

Mødrehygienekontoret i Oslo satte i gang veiledningstjeneste for abortsøkende kvinner i 1950. I 1959 ble kontoret overtatt av Oslo kommune. I 1988 ble det nedlagt.

Behovet for seksualopplysning og veiledning om prevensjon og abort ble fra 1970-1971 også ivaretatt av Oslo Arbeidersamfunns kontor for prevensjon og abort og Sosialistiske legers forenings klinikk for seksuell opplysning. Begge var engasjert i 1970-årenes kamp for selvbestemt abort. I 1990 ble de slått sammen, og arbeidet videre under navnet Klinikk for seksuell opplysning. Gjennom helsestasjonene og Klinikk for seksuell opplysning ble Mødrehygienekontorenes arbeid ført videre.

I 2007 skiftet Klinikk for seksuell opplysning navn til Sex og samfunn – senter for ung seksualitet. Dette er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse for unge voksne. 

  • Danielsen, Hilde, Eirinn Larsen og Ingeborg W. Owesen,  Norsk likestillingshistorie 1814-2013, isbn 978-82-450-1452-5, 2013
  • Bruusgaard, Chris (1979): "Arven fra Katti Anker Møller" i Skjønsberg, Kari (red.): Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945-1960, isbn 82-05-12016-1
  • Aanesen, Ellen, Ikke send meg til en "kone", doktor. Fra 3 års fengsel til selvbestemt abort, isbn 978-82-91778-66-2, 2012

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.