Mødrehygienekontor var institusjoner hvis viktigste oppgave var å tilby befolkningen praktisk veiledning og hjelp i forebygging av uønsket svangerskap. Det første mødrehygienekontoret ble åpnet i Oslo i 1924 av Katti Anker Møller i samarbeid med kvinner i arbeiderbevegelsen. Katti Anker Møller var selv styreleder ved kontoret i Oslo de to første årene. Da overtok Oslo Arbeiderparti driften.

Kontorets oppgave var å spre seksualopplysning, undervise i prevensjon og selge eller dele ut preventive midler. Det skulle også veilede i svangerskapshygiene, spedbarnsstell og ernæring, og hjelpe til med å skaffe praktisk og rimelig spedbarnsutstyr. Dessuten skulle kontoret bidra til å stifte flere mødrehygienekontorer. Dette var starten på en bevegelse for seksualopplysning og familieplanlegging. 13 mødrehygienekontorer ble opprettet utover landet før andre verdenskrig.

Mødrehygienekontorene dekket et meget stort behov. I Oslo var det over to tusen legekonsultasjoner, hundrevis av legeundersøkelser og over tre tusen brev til kontoret bare i løpet av 1932 og 1933.

Da det første mødrehygienekontoret ble opprettet, var bruk av prevensjon sterkt omstridt, og kontoret ble møtt med stor motstand. I konservative og religiøse kretser ble prevensjon sett på som synd mot Gud.

I april 1941 ble mødrehygienekontorene stengt av okkupasjonsmyndighetene, på anmodning fra Nasjonal Samlings Kvinnegruppe. Kontorene var, ifølge kvinnegruppen, ”dr. Evangs og marxistenes viktigste våben i kampen for å gjennemtvinge et kommunistisk samfunnssystem.” I Oslo ble kontorets store varelager og all litteratur brent.

Etter krigen viste det seg vanskelig å åpne kontorene igjen. Moraldebatten fra mellomkrigstiden fortsatte, og særlig var det kontroversielt at kontorene veiledet og solgte preventive midler til ugifte kvinner. Da kontorene kom i gang, ble de modernisert, og etter hvert utviklet til fullt utbygde helsestasjoner.

Mødrehygienekontoret i Oslo satte i gang veiledningstjeneste for abortsøkende kvinner i 1950. I 1959 ble kontoret overtatt av Oslo kommune. I 1988 ble det nedlagt.

Behovet for seksualopplysning og veiledning om prevensjon og abort ble fra 1970-1971 også ivaretatt av Oslo Arbeidersamfunns kontor for prevensjon og abort og Sosialistiske legers forenings klinikk for seksuell opplysning. Begge var engasjert i 1970-årenes kamp for selvbestemt abort. I 1990 ble de slått sammen, og arbeidet videre under navnet Klinikk for seksuell opplysning. Gjennom helsestasjonene og Klinikk for seksuell opplysning ble Mødrehygienekontorenes arbeid ført videre.

I 2007 skiftet Klinikk for seksuell opplysning navn til Sex og samfunn – senter for ung seksualitet. Dette er Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse for unge voksne. 

  • Danielsen, Hilde, Eirinn Larsen og Ingeborg W. Owesen,  Norsk likestillingshistorie 1814-2013, isbn 978-82-450-1452-5, 2013
  • Bruusgaard, Chris (1979): "Arven fra Katti Anker Møller" i Skjønsberg, Kari (red.): Hvor var kvinnene? Elleve kvinner om årene 1945-1960, isbn 82-05-12016-1
  • Aanesen, Ellen, Ikke send meg til en "kone", doktor. Fra 3 års fengsel til selvbestemt abort, isbn 978-82-91778-66-2, 2012

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.