Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund

Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund, KDV, ble stiftet etter andre verdenskrig på en internasjonal kvinnekongress i Paris i 1945.

Målsettingen var å samle alle antifascistiske og demokratiske kvinneorganisasjoner i verden i arbeidet for å utrydde fascismen og fremme kvinnenes interesser. Norge deltok på kongressen med en delegasjon fra Norske Kvinneorganisasjoners Samarbeidsnemnd med Kirsten Hansteen som leder. I årene som fulgte, tok KDV initiativ til flere internasjonale kvinnekongresser, og nasjonale seksjoner ble opprettet i en rekke land.

Under den kalde krigen ble KDV utsatt for harde angrep fra flere hold, og ble stemplet som en «kamuflert kommunistorganisasjon». I 1951 ble organisasjonen forbudt i Frankrike, og hovedsetet ble flyttet til Øst-Berlin. I 1954 ble organisasjonen fratatt sin konsultative status i FN etter press fra USA, fordi den engasjerte seg mot USAs invasjon i Korea.

Fra slutten av 1950-årene gikk KDV over til en mer moderat politikk. Blant annet ble det slutt på bruken av politiske formuleringer som fascisme og imperialisme, begreper som hadde stått i sentrum da forbundet ble dannet. I dag fungerer KDV som en sosialistisk fredsorganisasjon, og har igjen fått tilbake sin konsultative status av første grad for FNs ECOSOC.

Den norske seksjonen av KVD ble opprettet i 1948 med Mimi Sverdrup Lunden som leder. Norsk Kvinneforbund (1954–1999) var tilsluttet Kvinnenes Demokratiske Verdensforbund og hadde lokale avdelinger flere steder i landet.