Gammelegyptisk gudinne. Neftys er søsteren til de mer kjente Isis, Osiris og Seth. Som siste generasjonsledd i den heliopolitanske enneaden, er hun datter av jordguden Geb og himmelgudinnen Nut, og ektefelle til sin bror Seth.

Neftys er knyttet til dødekult og begravelsesriter, og sammen med Isis vokter hun de dødes kister, sarkofager og kanopiske krukker. Neftys opptrer ofte i Pyramidetekstene ved siden av sin søster Isis, vanligvis i at de to søstrene hjelper, beskytter og sørger over den døde Osiris.

Neftys synes ikke å ha hatt et eget tempel eller kult, men hennes tilknytning til for eksempel Isis førte til at hun er representert i andres helligdommer.

Neftys er fremstilt som en kvinne eller som en rovfugl, eventuelt som en kvinne med utstrakte falkevinger. Dette for å symbolisere beskyttelse. Skrikene til rovfuglen minnet egypterne om gråten til de sørgende gråtekonene.

Det var i følge Plutarks De Iside et Osiride (Osirismyten) lykke i landet under Osiris´ lederskap. Isis og Osiris framstår som et vellykket ektepar som på dramatisk vis blir adskilt ved at Osiris drepes av sin misunnelige bror. Store deler av myten handler om hvordan Isis leter etter sin døde partner, med Neftys som medhjelper. Neftys tar aldri sin manns side.

Mye av det samme er fortalt i den helioplitanske skapelsesmyten, men Plutark beretter i tillegg om hvordan Neftys lurer Osiris til sengs mens han fremdeles er i live, ved å utgi seg for sin søster Isis. Frukten av møtet er Neftys sønn, sjakalguden Anubis.

Navnet Neftys er en gresk forvansking av det gammelegyptiske Nebet-hut som betyr "tempelfrue", eventuelt "fruen over kongens dødetempel". En tempelfrues oppgave er å drive tempelet slik husfruen, nebet-per, driver hjemmet. Tidligere antagelser om at navnet Neftys betød "husfrue" eller "husherskerinne" synes misledende. Den mer presise oversettelsen av navnet viser til Neftys' forhold til Osiris og Osiriskulten, altså ikke som kone i hjemmet.

På gammelegyptisk skrives navnet Nebet-hut med to hieroglyfer som forestiller en kurv og en stilisert bygning. I billedkunsten bærer Neftys disse tegnene på hodet, på samme måte som Isis bærer tronstolen.

Søstergudinnene Isis og Neftys opptrer ofte sammen i ikonografi og myter. I billedlige framstillinger av søsterparet står stort sett Neftys ved Isis´ side, men Neftys har en tydelig annenrangs posisjon.

Ikke bare i De Oside et Osiride leter og sørger Neftys over den døde Osiris sammen med sin søster. Teksten Sangene til Isis og Neftys fra Papyrus Bremner-Rhind, datert til det fjerde århundre f.v.t. ble brukt i Osiristemplet i feiringen av Osirismysteriene. Isis´ og Neftys´ klagesanger til Osiris, datert til ca 300 f.v.t, er antageligvis en versjon av denne teksten, og her har Neftys en enda mer fremtredende rolle. Søstrene gjenoppvekker den døde Osiris og han befrukter Isis. Teksten avsluttes med instruksjoner for bruk, noe som viser oss at teksten ble resitert av to kvinner som legemliggjorde de to gudinnene i ritualet. (Isis´ og Neftys´ klagesanger til Osiris, i norsk oversettelse av Eldrid Johansen i Naguib og Johansen, 2001, s.101-107)

Neftys opptrer dessuten både som amme og beskytter overfor Horusbarnet, sønnen Isis fikk med den døde Osiris.  Sammen med sin søster passer Neftys på at Seth ikke skal finne, eller skade, barnet.

Seth og Neftys er søsken-ekteparet som ble født ved siden av Osiris og Isis. Sistnevnte par fremstår som modell for ekteskap i det gammelegyptiske samfunnet. Beskrivelsene av ekteskapet mellom Neftys og Seth er dog sjeldne i de egyptiske kildene, så konklusjonene om at Seth og Neftys var et par stammer i stor grad fra Plutark. Nyere forskning hevder at Neftys ikke var så sterkt knyttet til det ville, kaosaspektet av Seth, men at hun ble forbundet med ham gjennom et av hans andre aspekter: Nemlig som den guden som drepte kaosslangen Apofis.

Det er uansett nærliggende å tro at Seth og Neftys representerer uorden, i motsetning til det vellykkede forholdet mellom Isis og Osiris. Det blir lagt vekt på at Seth er en dårlig ektemann, noen tekster hevder at Seth var steril og dessuten antydes det at Seth er homofil eller bifil i myten der Seth forsøker å forføre Horus.

I pyramidetekstene (§ 1273) blir Neftys omtalt som ”stedfortrederen uten vagina.” Betegnelsen kan peke på at forholdet mellom Seth og Neftys ikke var seksuelt betonet, eventuelt at Neftys fungerte som stedfortreder for Isis i det at hun fikk Anubis med Osiris (som en slags surrogatmor).

Forholdet mellom Neftys og Osiris blir først og fremst uttrykt gjennom at Neftys hjelper sin søster Isis i letingen, og sørgingen over den døde Osiris.

Det at Neftys forblir barnløs med Seth, men unnfanger Anubis med Osiris, er også interessant. I følge Plutark forvekslet Osiris de to søstrene og forsto ikke at det var Neftys han gikk til sengs med. Osiris er dermed unnskyldt. Dette kan være en gresk tolkning der man ønsker å legge skylden for foreningen på den kvinnelige part, Neftys.

Sjakalguden Anubis blir i følge myten gitt til, og oppdratt av, Isis. Anubis fungerer senere som de dødes beskytter og er guden som fører de døde fra denne verden til den neste, altså til Osiris sitt dødsrike. Anubis står ved Osiris sin side i begravelsesritualene, leder balsameringsseremoniene og er dessuten med på å felle dom over den avdøde sammen med Osiris på dommens dag, der avdødes hjerte veies mot fjæren som representerer rettferdighetens gudinne Maat.

Det mest omtalte aspektene ved Neftys er hennes rolle som gråtekone. Fordi Isis og Neftys i fellesskap sørget over den døde Osiris, framstår de to gudinnene som arketypiske gråtekoner og guddommelige modeller for gråtekonene i en begravelse.

Som amme og beskytter for Horusbarnet, sønnen til Isis og Osiris, ble Neftys sett på som den regjerende farao sin hovedamme. Også andre gudinner er fremstilt i denne funksjonen, men Neftys er ofte den vi ser brukt.

I Papyrus Westcar fungerer de to søstrene dessuten som jordmødre under forløsningen av tre kongssønner. Også i denne situasjonen har Neftys en mer tilbaketrukket posisjon enn sin søster Isis.

Neftys er den yngste søsteren som tilrettelegger, står i bakgrunnen og i skyggen av, men som hjelper sine søsken og familiemedlemmer. Isis, den vellykkede søsteren får ikke barn, men ved hjelp av søsteren Neftys sikrer hun Osiris en arving. Når Isis senere, ved hjelp av magi, vekker den døde Osiris til live lenge nok til at hun blir gravid med ham og føder den rettmessige tronarvingen Horus, får Anubis den viktige rollen som guden mellom de levende og de dødes sfære.

Selv om Neftys er mor til Anubis, er ikke hennes moderlige egenskaper som omsorgsfull, beskyttende, trofast og kjærlig knyttet til ham. Morsegenskapene er knyttet til hennes forhold til Horus som hun beskytter, ammer og oppdrar sammen med Isis.

Antageligvis deler Isis og Neftys i stor grad biologiske og sosiale roller slik at de sammen representerer en helhet. Slik eksemplifiserer Isis og Neftys dualitetsprinsippet i gammelegyptisk religion, at en totalitet består av motsatte eller komplementære fasetter. Isis og Neftys kan ha blitt sett på som et mytisk uttrykk for datidens kvinner, på samme måte som andre gudinnedualiteter representerte en feminin prototype, for eksempel Hathor og Mut, Hathor og Maat eller Wadjet og Nekbet.

Kanskje har det skjedd en overføring av søstrenes positive sider til Isis med de klassiske greske forfatterne, slik at egenskapene Isis og Neftys i utgangspunktet formidlet sammen etter hvert ble knyttet kun til Isis.

Med utgangspunkt i at en dualistisk tilnærmingsmåte til ethvert fenomen var et typisk trekk ved gammelegyptisk religion, og at Isis og Neftys veldig ofte opptrer sammen, er det sannsynlig at Isis og Neftys utfylte hverandre med egenskapene de representerte. Sammen uttrykte de to gudinnene en helhet, en feminin dualitet og et uttrykk for den feminine prototypen.

Faulkner, Raymond O. (1969): The Ancient Egyptian Pyramid Texts, Oxford University.

Griffiths, John G. (1970): Plutark´s: De Oside et Osiride, Cardiff: University of Whales press.

Hornung, Erik (1992): ”Versuch über Nephthys,” Studies in pharanoic religion and society in honour of J. Gwyn Griffiths, London: Egyptian Exploration Society.

Levai, Jessica (2007): “Nephthys and Seth: Anatomy of a Mythical Marriage.” Paper presented at the annual meeting of the The 58th Annual Meeting of the American Research Center in Egypt. Ohio.

Lichtheim, Miriam (1980): Ancient Egyptian Literature. A Book of Readings, Los Angeles: University of California Press, vol.3

Naguib, Saphinaz-Amal og Eldrid Johansen (red.) (2001): Den egyptiske Dødeboken og tekster om livets vei, Verdens Hellige Skrifter, De norske Bokklubbene.

Troy, Lana (1986): Patterns of Queenship, Uppsala: Acta Universitatis Upsaliensis.

Velde, Herman te (1967): Set, the God of Confusion. A Study of his Role in Egyptian Mythology and Religion, Leiden: E.J. Brill.

Velde, Herman te (1984): “Relations and Conflicts between Egyptian Gods, particularly in the Divine Ennead of Heliopolis,” i: Hans G. Kippenberg (red.), Struggles of Gods, Berlin: Mouton Publishers.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. juli 2012 skrev Pål Steiner

I Sepermeru, hovedstaden i den 19. øvreegyptiske nomen, var det tilsynelatende et tempel for Seth og et mindre et for Neftys. Tempelet ble gravd ut på 70-tallet: http://en.wikipedia.org/wiki/Sepermeru

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.