Harpokrates

Harpokrates var en gud i Det gamle Egypt. Navnet er en forvansking av det egyptiske Hor-pa-khered, som refererer til guden Horus som barn. Han fremstilles gjerne slik han fremstår i Osirismyten, hvor han vokser opp i våtmarkslandskapet ved Khemmis i deltaet, beskyttet av sin mor Isis og amme Hathor mot angrep fra onkelen Seth.

I ikonografien vises han som en prepubertal prins, gjerne naken og barbert på hodet, bortsett fra sidelokken som symboliserer barndom. Ofte bærer han en krone, et septer eller andre tegn på kongelighet. Som den egyptiske hieroglyfen for barn, holder han gjerne en finger opp mot munnen.

I tillegg til den opplagte referansen til Osirismyten symboliserer Harpokrates også solguden ved skapelsen. Ifølge enkelte skapelsesmyter steg den unge solguden Atum ut av en lotusblomst ved første soloppgang, i det samme type våtmarkslandskap som vi møter i Osirismyten.

Harpokrates representerer altså potensielt liv og makt, kongen eller soloppgangen som skal bli, men enda ikke er, og som er avhengig av guddommelig beskyttelse mot den konstante trusselen fra kaosmaktene. Beskyttelsen han fikk fra de mektige gudinnene gjorde Harpokrates immun mot naturlige farer som angrep fra krokodiller og bitt fra slanger eller skorpioner, og i gresk-romersk tid ble han svært populær som en beskytter mot nettopp slike farer. Med spredningen av Isis-kulten i hellenistisk tid fikk han betydning langt utenfor Egypts grenser.