Musikkregionene i Kamerun reflekterer landets etniske og kulturelle mangfold. Musikken blant de bantutalende folkene i sør er karakteristisk ved tostemmighet i parallelle terser og bruk av spalttromme og xylofon. Påvirkning fra europeisk, latinamerikansk og kongolesisk musikk merkes i nyere former av xylofonmusikk og afrikanisert kirkemusikk. I sørøst er påvirkningen fra pygméfolk særlig markert, med rik vokalpolyfoni og innslag av en særpreget jodleteknikk. På slettelandet og i nord vitner instrumenter av obo- og horntypen om de kulturelle bånd til folk i Nigeria.

Mvet kalles en stavsiter med to resonatorer; det samme navnet brukes også om musikkformen, pantomimen, dansen og teksten som fremsies til akkompagnement på instrumentet. Denne formen illustrerer hvordan musikk er integrert i et kompleks av ulike uttrykksformer. Harpe, kembe (tommelpiano), tromme og rasle er også utbredt.

Flere kamerunske musikere er sentrale i moderne vestafrikansk musikk. Spesielt må nevnes dikteren, sangeren og gitaristen Francis Bebey, som bl.a. bruker elementer fra pygmeenes musikk, og saksofonisten og komponisten Manu Dibango.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.