Musikkregionene i Kamerun reflekterer landets etniske og kulturelle mangfold. Musikken blant de bantutalende folkene i sør er karakteristisk ved tostemmighet i parallelle terser og bruk av spalttromme og xylofon. Påvirkning fra europeisk, latinamerikansk og kongolesisk musikk merkes i nyere former av xylofonmusikk og afrikanisert kirkemusikk. I sørøst er påvirkningen fra pygméfolk særlig markert, med rik vokalpolyfoni og innslag av en særpreget jodleteknikk. På slettelandet og i nord vitner instrumenter av obo- og horntypen om de kulturelle bånd til folk i Nigeria.

Mvet kalles en stavsiter med to resonatorer; det samme navnet brukes også om musikkformen, pantomimen, dansen og teksten som fremsies til akkompagnement på instrumentet. Denne formen illustrerer hvordan musikk er integrert i et kompleks av ulike uttrykksformer. Harpe, kembe (tommelpiano), tromme og rasle er også utbredt.

Flere kamerunske musikere er sentrale i moderne vestafrikansk musikk. Spesielt må nevnes dikteren, sangeren og gitaristen Francis Bebey, som bl.a. bruker elementer fra pygmeenes musikk, og saksofonisten og komponisten Manu Dibango.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.