Musikk i Kamerun

Musikere i byen Foumban i Kamerun. Personen i forgrunnen spiller på strengeinstrumentet mvet, en variant med fire resonatorer.

Lisens: CC BY 2.0

Tradisjonsmusikken i Kamerun gjenspeiler landets store etniske og kulturelle mangfold. Musikken blant de bantutalende folkene i sør har en karaktereistisk tostemmig sang i parallelle terser og bruk av spalttromme og xylofon. Bayakafolket i sørøst har en rik polyfonisk sang med en særpreget jodleteknikk. Denne folkegruppen ble tidligere kalt pygmeer, en betegnelse som i dag ofte oppfattes som nedsettende.

På slettelandet og i nord vitner instrumenter av obo- og horntypen om kulturelle bånd til Nigeria. Påvirkning fra europeisk, latinamerikansk og kongolesisk musikk merkes i nyere former for xylofonmusikk og i den lokale kirkemusikken.

Instrumentet mvet er en stavsiter med to eller flere resonatorer av kalebass. Mvet er også navnet på musikkformen, pantomimen, dansen og teksten som framføres til akkompagnement på instrumentet. Denne formen illustrerer hvordan musikk inngår i en sammensatt uttrykksform. Harpe, kembe (tommelpiano), tromme og rasle er også utbredt.

Flere kamerunske musikere har vært sentrale i utviklingen av vestafrikansk populærmusikk. Blant de mest kjente er musikeren og forfatteren Francis Bebey (1929–2001), som blant annet tok i bruk elementer fra bayakafolkets musikk, og saksofonisten og komponisten Manu Dibango (1933–2020).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg