Musikk i Nigeria

Tradisjonell nigeriansk musikk er rikt på instrumenter med ulike varianter i folkegruppene hausa, ibo, songhai og joruba, blant annet:

• timeglasstrommer (hausa kalangu, joruba kanango og dundun, songhai doodo)
• énfelltrommer (hausa kotso, joruba koso)
• sylindriske tofelltrommer (hausa ganga, joruba bembe)
• énstrengfele (hausa goge, joruba goje)
• xylofon (igbo ngedegwu)
• lamellofon/tommelpiano (igbo ubo)
• fløyter (igbo oja, ogene)
• horn (igbo opi, odu, okike)
• musikkbue (igbo une)
• bjeller og slagpinner

I Benin-riket (cirka 1500–1897) var det markert forskjell mellom den urbaniserte musikken i hovedstaden og landsbymusikken i områdene omkring. I dag spiller musikktradisjonene til de store folkegruppene hausa, songhai, igbo og joruba en dominerende rolle. For folk flest er musikk og dans knyttet til livets høytider og til daglige gjøremål, ofte akkompagnert av håndklapping.

Forskning, blant annet ved universitetene, har bidratt til å styrke interessen for tradisjonell musikk og dans, som også fikk et kraftig oppsving i 1977, under den andre allafrikanske kunst- og kulturfestivalen (FESTAC) i Lagos. Gjennom programmer på radio og TV fra regionsentrene formidles tradisjonell musikk og dans, folkeoperaer og historiefortelling på rundt 25 språk. Eldre folkesanger er gjenopplivet i populærmusikken.

Hofforkestre med tambura (trommer) og kakaki (lange, rette metall-lurer) har et repertoar med musikk til offentlige anledninger, musikk for gudene, for forfedrenes ånder og for legendariske helteguder. Profesjonelle musikere spesialiserer seg i vokal- eller instrumentalmusikk og i sjangere som seremonimusikk, lovprisningssanger og musikk til underholdning.

Komponister med utdanning i Vesten har skrevet kunstmusikk, blant annet for symfoniorkester supplert med afrikanske instrumenter. Det er også komponert afrikanskinspirert kirkemusikk. I moderne musikkdrama benyttes tonespråk som står folkemusikken nær.

Nigeria har spilt en ledende rolle i utviklingen av urbane musikkformer i Vest-Afrika, som highlife og jùjú, med danserytmer bygd på folkemusikk og afrikansk-amerikansk påvirkning, og vekselsang mellom vokalist og kor. Tekstene kan være på engelsk, pidginengelsk eller lokale språk.

Jùjú-artisten King Sunny Adé (født 1946) var en av de første afrikanske popartistene som fikk en internasjonal karriére. Fela Kuti (1938–1997) sto sentralt i utviklng av sjangeren afrobeat, en drivende storbandmusikk med utstrakt bruk av lokale rytmer og tradisjonelle instrumenter. Også Fela Kutis sønn Femi Kuti (født 1962), har gjort seg sterkt gjeldende med fengende musikk og politisk og sosialt bevisste tekster.

• Nigeria
• Nigerias historie
• Musikk i Afrika
• musikk