Francis Bebey

Bebey studerte matematikk i sitt hjemland og senere fag i tilknytning til kringkasting i Paris. Han turnerte i mange land som sanger og gitarist og gav ut en rekke album som gjorde stor suksess. I sin musikk kombinerte han han tradisjonelle elementer med elementer fra jazz og popmusikk. Selv om gitaren var hans hovedinstrument, brukte han også en rekke andre instrumenter, dels med afrikansk, dels med europeisk opphav. Teksten til sangene var dels på morsmålet hans, duala, dels på engelsk eller fransk.

Bebey har skrevet flere teoretiske og historiske verker på fransk. Han var også en betydningsfull skjønnlitterær forfatter. Bebey fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen Le fils d'Agatha Moudio (1967, «Agatha Moudios sønn»), som ble belønnet med Grand prix littéraire de l'Afrique noire. Blant andre av hans romaner kan nevnes La Poupée ashanti (1973, «Ashantidukken») og Le Ministre et le griot (1992, «Ministeren og skalden»).Med L'enfant-pluie (1994, «Regnværsbarnet») vant han en pris for barneskildringer skrevet på fransk.

Bebey utgav også noveller og dikt. Blant hans teoretiske verk er trolig Musique de l'Afrique (1969), «Musikk fra Afrika» ) best kjent. Bebey arbeidet lenge i UNESCO. Han har fått flere utmerkelser både som komponist og som forfatter. Blant annet har komponisten John Williams skrevet et stykke tilegnet ham,

• Kameruns litteratur