Mia Berner (1923-2003) var en norsk filosof, sosiolog og forfatter, bosatt i Sverige i perioden 1943-2003. Berner virket som universitetslærer, kulturskribent og radiojournalist i Sveriges radio, i tillegg til å oversette og skrive et utall bøker, både fag- og skjønnlitteratur.

Mia Berner vokste opp i Stavanger. Nitten år gammel flyttet hun til Oslo, hvor hun studerte filosofi ved universitetet. Her var hun forskningsassistent for Arne Næss, som ble en livslang venn.

Under andre verdenskrig ble Berner aktiv i motstandsarbeidet, og flyktet til Sverige i 1943. Hun begynte å studere moralfilosofi i Uppsala, før hun gikk over til sosiologi som fagfelt. Hun giftet seg med den svenske journalisten Sven Öste, og sammen fikk de en datter. På slutten av 1970-tallet bosatte hun seg på øya Tjörn utenfor Göteborg, hvor hun drev et gårdsbruk og var fisker, ved siden av å lede instituttet for sosiologi.

Öste forlot henne, og i 1975 giftet Mia Berner seg med den berømte finske poeten og oversetteren Pentti Saarikoski. I årene som kom var hun oversetter, redaktør og/eller medforfatter av blant annet Saarikoskis Kvällen gør sig ingen brådska (1975) og de for Saarikoskis del posthume Din Pentti, en brevroman (1993) og Dagarna i Kerlin (1997). Ektemannen Pentti Saarikoski døde i 1983.

Om ekteskapet skriver hun i memoarboka «PS. Anteckningar från ett sorgeår» (1985), som regnes som hennes mest populære utgivelse. Etter Saarikoskis død gikk hun alltid i rødt, ettersom det fikk henne til å føle seg lettere til sinns. Hun begynte å skrive skjønnlitteratur, og bøkene (Galjonsfigurer, Makrillgarn, Österut) fra slutten av 1980-tallet, har fremtredende selvbiografiske trekk.  

I 2003 flyttet Berner til Oslo, hvor hun nærmest ukentlig publiserte avisartikler, noveller og essays. I flere år var hun en jevnlig bidragsyter i flere tidsskrifter, blant annet Vinduet. Hennes siste bokutgivelse mens hun var i live var i 2005: Fordi det er slik jeg ror (2005), som også har selvbiografiske trekk. Diktsamlingen Et leskur for vinden og erindringsromanen Tretten ble gitt ut posthumt i 2010.

Berner har utmerket seg gjennom sin omfattende produksjon av sakprosa, essays, romaner, poesi, gjendiktninger og utallige journalistiske arbeider. Det hun skrev, bar preg av en sjelden blanding av journalistisk formidlingsevne og akademisk dybde.

  • Kvinners liv og arbeid (boka bygger på den svenske utgivelsen med samme navn), 1964, finn boken i Google books
  • Marie Louise Ramnefalk og Anna Westberg (red.) Kvinnornas Litteraturhistoria Bind 1 (Mia Berner om Camilla Collett), 1981
  • Marie Louise Ramnefalk og Anna Westberg (red.) Kvinnornas Litteraturhistoria Bind 2 (Mia Berner om Tove Ditlevsen), 1983
  • PS. Anteckningar från et sorgeår, 1985, finn boken i Google books
  • Galjonsfigurer (roman), 1987
  • Makrillgarn (roman), 1988
  • Österut (roman), 1990
  • Din Pentti. En brevsamling med kommentarer, 1993
  • Dagarna i Kerlin (medforfatter), 1997, finn boken i google books
  • Fordi det er slik jeg ror, 2005, finn boken i google books
  • Tretten, 2010.
  • Et leskur for vinden, 2010, finn boken i google books
  • Strøksnes, Morten A. (2010). Grenser og overskridninger. Om Mia Berner og hennes forfatterskap. I: Prosa (1) 2010. Les teksten hos Prosa
  • Eielsen, Marte Stubberød (2005). Roing for viderekomne. I: Klassekampen, 8. april 2005. Les teksten hos Klassekampen

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.