Stjernehopen Pleiadene har vært kjent siden oldtiden

NASA, ESA, AURA/Caltech. fri

Stjernehop er en gruppering av stjerner. Stjernehoper er ikke tilfeldige opphopninger, men medlemmene har felles opprinnelse og omtrent samme alder. De er bundet til hverandre gjennom gjensidige gravitasjonskrefter.

Det skilles mellom to typer stjernehoper:

En kuleformet stjernehop, også kalt kulehop, er en tilnærmet kuleformet samling av stjerner som kan inneholder fra titusener til millioner av stjerner, som er sterkt konsentrert mot sentrum. I sentrum kan stjernetettheten være så høy som 250 stjerner per kubikklysår. Kulehopene er ikke fullstendig sfæriske. En liten flattrykning tyder på at de roterer.

En kuleformet stjernehop består av gamle stjerner (populasjonstype II), og det finnes mange kortperiodiske kefeider.

Den gjennomsnittlige diameter til en kulehop er ca. 30 parsec (ca. 100 lysår) og lyser med en absolutt størrelsesklasse på ca. –8.

De ca. 130 kjente kuleformede stjernehoper (antallet i Melkeveien er sannsynligvis ca. 160) befinner seg hovedsaklig i et sfærisk område rundt selve galakseskiven, den såkalte haloen. Kulehopene tar ikke del i rotasjonen av Melkeveisystemet, men beveger seg rundt systemets sentrum i meget eksentriske baner. Kulehopene i Melkeveien er rundt 10 milliarder år gamle og må derfor ha blitt dannet tidlig i galaksens historie.

De to klareste kulehopene, ω Centauri og 47 Tucanae, finnes på sørhimmelen. På nordhimmelen kan kulehopen M13 i stjernebildet Herkules og et par andre såvidt sees med det bare øye.

Man har også påvist mange kulehoper i andre galakser. I Andromedagalaksen er det rundt 200 stykker.

En åpen stjernehop, også kalt galaktisk stjernehop, er uregelmessig formet stjernehop bestående av ca. 20 til noen hundre eller noen tusen stjerner som er løst bundet til hverandre. Åpne stjernehoper har en gjennomsnittlig diameter på ca. 6 parsec (20 lysår). 

Hopene, som består av «unge» stjerner (populasjonstype I), finnes hvor det er mye interstellar materie, som i spiralarmene til Melkeveien. Alle de ca. 2000 åpne stjernehopene som er kjent befinner seg i galakseskiven.

Bevegende hoper (moving clusters) er åpne stjernehoper som viser stor egenbevegelse gjennom verdensrommet. Den mest kjente av disse er Hyadene. Stjernene har parallell bevegelse gjennom rommet og synes pga. perspektivvirkningen å konvergere mot (eller stråle ut fra) et punkt på himmelen. Dette gir en metode for å bestemme avstanden til hopen (stjernehopparallakse). Enkelte har så liten avstand fra Jorden (f.eks. Ursa Major-hopen) at stjernene er fordelt over et stort område av himmelen.

Mange av de åpne stjernehopene er lett synlige med det blotte øye og har vært kjent helt siden oldtiden, blant annet Pleiadene (Syvstjernen), Hyadene og Praesepe

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.