Marius Moaritz Ulfrstad, norsk komponist og organist. Ulfrstad tok eksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1910, foretok studier i Berlin hos Engelbert Humperdinck og Becker, i Firenze hos Ildebrando Pizzetti, komposisjonsstudier i Roma hos Ottorino Respighi og Maurice Ravel i Paris. Han debuterte som komponist 1919 med et program med egne romanser med sangerne Elisabeth Munthe-Kaas og Erling Krogh som medvirkende. Ulfrstad gjenopprettet Musikk-Akademiet i Oslo 1922. Samme år var han med og stiftet Unge tonekunstneres samfund og var medstifter av den norske seksjon av International Society for Contemporary Music i 1923. Ulfrstad fikk Statens kunstnerlønn 1936.

 

Av hans verker må fremfor allt nevnes hans ca. 600 romanser og sanger. Mange er trykt, og blant de mest kjente er Tyteberet med tekst av Aa. O. Vinje. Også flere andre av hans sanger hadde i sin tid betydelig popularitet blant annet Symra, Sporven. Blant de mindre verkene hører et stor antall klaverstykker og en del korsanger. Blant de større verkene finner vi en klaverkonsert, to fiolinkonserter, fire symfonier, Arnljot Gelline og Ære det evige forår, begge til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson og begge komponert 1932 for soli, kor og orkester. Nevnes må også scenemusikken Munken Vendt komponert 1939.

 

Stiltrekk

Ulfrstads musikk er preget av det som kalles “norsk impresjonisme”, stiltrekk fremtredende blant norske komponister i 1920-årene. Til dette kommer hans påvirkning fra norsk folkemusikk generellt og sunnmørsk natur spesiellt. For Ulfrstad er det klangen som er det vesentlige, en klang løst fra det funksjonsharmoniske. Også ekspresjonistiske trekk kan spores i hans musikk, men intet går i retning av tolvtonestil.

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.