Marius Moaritz Ulfrstad, norsk komponist og organist. Av hans verker må fremfor alt nevnes hans cirka 600 romanser og sanger. Mange er trykt, og blant de mest kjente er Tyteberet med tekst av Aasmund Olavsson Vinje. Også flere andre av hans sanger hadde i sin tid betydelig popularitet, blant annet Symra, Sporven.

Blant de mindre verkene hører et stor antall klaverstykker og en del korsanger. Blant de større verkene finner vi en klaver-konsert, to fiolin-konserter, fire symfonier, Arnljot Gelline og Ære det evige forår, begge til tekst av Bjørnstjerne Bjørnson og begge komponert 1932 for soli, kor og orkester. Nevnes må også scenemusikken til Munken Vendt, komponert i 1939.

Ulfrstad tok eksamen ved Musikkonservatoriet i Oslo i 1910. Han foretok studier i Berlin hos Engelbert Humperdinck og Becker, og i Firenze hos Ildebrando Pizzetti. Han hadde videre komposisjonsstudier i Roma hos Ottorino Respighi, og hos Maurice Ravel i Paris.

Han debuterte som komponist 1919 med et program med egne romanser med sangerne Elisabeth Munthe-Kaas og Erling Krogh som medvirkende.

Ulfrstad gjenopprettet Musikk-Akademiet i Oslo i 1922. Samme år var han med og stiftet Unge tonekunstneres samfund og var medstifter av Ny Musikk, den norske seksjon av International Society for Contemporary Music, i 1923.

Ulfrstad fikk Statens kunstnerlønn i 1936.

Ulfrstads musikk er preget av det som kalles «norsk impresjonisme», stiltrekk fremtredende blant norske komponister i 1920-årene. Til dette kommer hans påvirkning fra norsk folkemusikk generelt og sunnmørsk natur spesielt. For Ulfrstad er det klangen som er det vesentlige, en klang løst fra det funksjonsharmoniske. Også ekspresjonistiske trekk kan spores i hans musikk, men intet går i retning av tolvtonestil.

  • Konsert for fiolin og orkester nr. 1, En Musikk-scene, 1923
  • Symfoni nr. 2, Empor
  • Arnljot Geline (tekst Bj. Bjørnson) for soli, kor og orkester, 1932
  • Ære det evige forår (tekst Bj. Bjørnson) for soli, kor og orkester, 1932
  • Konsert for klaver og orkester, 1935
  • Lex Imperat, 1935
  • Munken Vendt, scenemusikk, 1939
  • Symfoni nr. 3, Norwegia, 1943
  • Møre og Romsdal suite, 1946
  • Karl Johans røde taarn, klaver og orkester
  • Symfoni nr. 4, Skjebnetid

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.