Madras
Teststasjon for hurtig formeringsreaktor utenfor Kalpakkam, India.
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0

Madras er et indisk kjernekraftverk ved byen Kalpakkam, 80 kilometer sør for Chennai. Kraftverket består av to tungtvannsreaktorer med en samlet ytelse på 1600 MWₜ/410 MWₑ.

Faktaboks

Også kjent som

MAPS, Madras Atomic Power Station

Kraftverket er Indias første egenproduserte kjernekraftverk. Arbeidet med kraftverket startet i 1971 og ble fullført i 1981, men på grunn av mangel på tungtvann kom reaktor 1 i drift først i 1984, etterfulgt av reaktor 2 i 1985. Kraftverket inngår i et komplett kjerneanlegg som også utfører opparbeiding av brukt brensel, håndtering av radioaktivt avfall og produksjon av plutoniumbrensel for hurtige formeringsreaktorer.

Inntil 2021 har kraftverket totalt produsert 66 TWh med en gjennomsnittlig kapasitetsfaktor på 55 prosent. I 2020 var produksjonen 1,6 TWh med reaktor 1 ute av drift.

Driftsproblemer med kjølesystemet førte til at reaktorene de første årene måtte kjøres med redusert kapasitet (170 MWₑ). Først etter en renovering av kraftverket i perioden 2002–2005 kunne reaktorens fulle ytelse (205 MWₑ) tas i bruk. Samtidig ble levetiden til reaktorene forlenget til henholdsvis 2033 og 2036 for de to reaktorene.

Brukt kjernebrensel fra kraftverket blir sendt til anlegget for opparbeiding av kjernebrensel i Tapur og bidrar med det til produksjon av plutonium for bruk i kjernevåpen og til bruk i landets program for utvikling av hurtige formeringsreaktorer. Dette kan skje fordi India har avstått fra å undertegne Ikkespredningsavtalen og dermed er unntatt IAEAs overvåkingssystem som skal sikre at anlegget bare utnyttes til fredelige formål.

På kraftverket er det også lagt til rette for et pilotanlegg som utvinner tritium fra tungtvannet som brukes som moderator i reaktoren. Tritium dannes i reaktoren når nøytroner fanges inn av deuteriumatomene i tungtvannet. Utvinningen er begrunnet med at tritium er radioaktivt, og således utgjør en helserisiko for de som arbeider i kjernekraftverket, men rutinen er likevel omstridt fordi tritium inngår som et viktig element i produksjon av fusjonsbomber og dermed utfordrer Ikkespredningsavtalen.

Kjernereaktorer

Reaktor MW Kap.f. ¹⁾ I drift Stenges
1. (PHWR) 205 49,6 % 1983 2033
2. (PHWR) 205 60,4 % 1985 2036
SUM 410 55,0 %

¹⁾ Gjennomsnittlig kapasitetsfaktor gjennom reaktorens levetid.

PFBR (formeringsreaktor)

Anleggsområdet blir også benyttet til å bygge en prototyp av Indias nye 500 MWₑ hurtige formeringsreaktor, kalt PFBR (Prototyp Fast Breeder Reactor). Arbeidet startet i 2004 og ble etter flere forsinkelser fullført i 2015. Reaktoren bruker flytende natrium som kjølemiddel, og etter at 1750 tonn av dette kom på plass i 2016, ble det forventet at reaktoren skulle gjøres kritisk innen kort tid. Imidlertid er nye forsinkelser inntrådt. Reaktoren er ikke underlagt IAEAs overvåkingssystem.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg