Maurice Duruflé

Faktaboks

Maurice Duruflé
uttale:
dyryflˈe
født:
11. januar 1902, Louviers, Normandie, Frankrie
død:
16. mai 1986, Louveciennes, Île-de-France, Frankrike

Maurice Duruflé, fransk organist, komponist og pedagog. Til tross for en beskjeden verkliste (bare 14 verk med opusnummer) regnes han som en av de betydelige franske komponistene i første halvdel av 1900-tallet. Hans mest kjente komposisjon er Requiem op. 9, som har blitt et standardverk i kirkemusikken.

Duruflés stil er en sammensmelting av impresjonisme, nyklassisisme og den gregorianske sangens modale tonespråk. Slik framstår han med en særegen profil i det tidlige 1900-tallets mangfoldige musikalske landskap. Gjennom sin forankring i den gregorianske arv er han en tradisjonalist. Konservatismen viser seg også i de nyklassiske trekk ved hans musikk, særlig i bruken av gamle former. Men med sin fargerike og komplekse harmonikk videreutviklet han Claude Debussys, Maurice Ravels og Paul Dukas' impresjonistise uttrykk til et eget musikalsk univers. Formtenkningens stramme og klassisk orienterte rammer (preludium, fuge, suite, variasjon) fylles slik med en klangorientert sats, der også rytmisk ambivalens og melodisk arabesk avslører påvirkning fra Duruflés forgjengere og lærere: Gabriel Fauré, Debussy, Ravel, og Dukas.

Biografi

Duruflé vokste opp i Louviers i Normandie. Han fikk tidlig undervisning i klaver- og orgelspill, og ti år gammel ble han elev ved katedralskolen i Rouen. Som korgutt deltok han i katedralens liturgiske liv, ble kjent med den kirkemusikalske tradisjonen, og fikk med seg musikalske inntrykk som kom til å prege ham resten av livet.

Allerede som 17-åring ble Duruflé organist i kirken Notre-Dame i hjembyen. Hans usedvanlige musikalske talent brakte ham også tidlig i kontakt med det kirkemusikalske miljøet i hovedstaden. I Paris fikk han først privatundervisning av noen av Frankrikes mest framstående organister, og i 1920 ble han formelt tatt opp som student ved konservatoriet. Her oppnådde han førstepris i orgelspill, akkompagnement, komposisjon, harmoni og fuge.

Etter flere år som assistent og vikar for sine orgellærere Charles Tournemire (St. Clotilde, Paris) og Louis Vierne (Notre-Dame, Paris), ble han titulaire-organist i Saint-Étienne du Mont à Paris. Denne stillingen hadde han til karrieren ble avbrutt av en alvorlig bilulykke i 1975.

I perioden 1943–1970 var Duruflé var professor i harmoni ved Paris-konservatoriet. Tidvis vikarierte han samme sted som orgelprofessor, og var gjennom en årrekke en internasjonalt ettertraktet orgellærer for flere generasjoner konsertorganister. Han var selv en høyt respektert orgalvirtous og -improvisatør, med tallrike konsertreiser i Europa, Nord-Amerika og Nord-Afrika. Mange av turnéene ble gjennomført sammen med hans tidligere orgelelev Jeanne Marie-Madeleine Chevalier (1921–1999), som fra 1953 også var hans ektefelle. Chevalier var selv en briljant orgelutøver med selvstendig solistkarriere.

Komponisten

Duruflé komponerte langsomt og møysommelig. Hans knappe verkliste vitner om en selvkritisk og samvittighetsfull komponist som heller bearbeidet og reviderte tidligere komposisjoner enn å skape nye. Sammenliknet med hans mange transkripsjoner, orkestreringer, bearbeidelser og ulike versjoner av andres og egne verker, er Duruflés originalkomposisjoner i mindretall. Han uttalte at han mente seg inkompetent til å komponere for piano, at han følte angst ved tanken på å skrive for strykekvartett, og at han så med frykt på å skulle komponere sanger etter Schuberts, Faures og Debussys bidrag til sjangeren. Trolig arvet Duruflé perfeksjonismen fra sine mentorer Paul Dukas, Maurice Ravel og Maurice Emmanuel, komponister som også stilte svært store krav til seg selv. Hans kritiske blikk i den mangeårige harmoniundervisningen smittet over på egen produksjon, i tillegg til oppfatningen av at endring og radikalisering i samtidens musikk gjorde hans tonespråk utdatert.

Duruflés hovedverk er Requiem op. 9. Verket ble påbegynt som et symfonisk dikt i 1941 og ble fullført i 1947. Det er tilegnet minnet om komponistens avdøde far. I oppbygning og karakter sammenliknes verket ofte med Faures Requiem, selv om Duruflés primære motivasjon var å finne et eget musikalsk uttrykk, egnet til de gregorianske melodiene det er bygget over. Komposisjonen anses som et av de kirkemusikalske mesterverkene i det 20. århundre.

Verkoversikt

Opus

Tittel

Besetning

Komp. år

Publ.år

Utgiver

Op. 1

Triptyque: Fantaisie sur de thèmes grégoriens

Piano

1927,

rev. 1943

Upublisert

Op. 2

Scherzo

Orgel

1926, 1928

1929

Durand

Op 3

Prélude, récitatif et variations

Fløyte, bratsj og piano

1928

1929

Durand

Op. 4

Prélude, adagio et choral varié sur le Veni Creator

Orgel

1926, 1930

1931

Durand

Op. 5

Suite (Prélude, Siciliene, Toccata)

Orgel

1932-33

1934

Durand

Op. 6

Trois Danses (Divertissememt, Danse lente, Tambourin)

Orkester

1932

1939

Durand

Op. 7

Prélude et fugue sur le nom d’Alain

Orgel

1942

1943

Durand

Op. 8

Andante et Scherzo

Orkester

1940/1950

1947/1955

Durand

Op. 9

Requiem

Kor, solister, orgel (ev. med stort eller redusert orkester)

1941–47

1948/1950/ 1961

Durand

Op. 10

Quatre Motets sur des themes grégoriens

Kor

1960

1960

Durand

Op. 11

Messe «Cum jubilo»

Unisont kor (baryton), orgel (ev. med redusert orkester eller stort ork.)

1966

1967

Durand

Op. 12

Fugue sur le thème du carillon des heures de la cathédrale de Soissons

Orgel

1962

1962

Éditions de la Procure du Clergé

Op. 13

Prélude sur l’Introit de l’Épipanie

Orgel

1961

ca. 1961–65

Éditions de la Schola Cantorum

Op. 14

Notre Pére

Unis. kor og orgel

1977

1977, 1978 (for 4-stemt kor og orgel)

Durand

Op. posth.

Méditation

Orgel

ca. 1964

2002

Durand

Litteratur

  • Ebrecht, Ronald (ed.). 2002. Maurice Duruflé, 1902-1986: The Last Impressionist. Scarecrow Press, Lanham MD 2002
  • Frazier, James E. 2007. Maurice Duruflé. The Man and His Music. University of Rochester Press, Rochester

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg