Dawes-planen, den avtale som 1924–29 var rettesnor for beregningen av Tysklands skadeserstatning til ententen. Den ble vedtatt av en kommisjon i London, ledet av Charles Dawes. Erstatningssummen skulle betales i avdrag, som 1928 ville være på 2,5 milliarder riksmark. Forutsetningen for en slik betaling var at det tyske pengevesen ble stabilisert.

Den tyske Reichsbank ble reorganisert, og det ble gitt utenlandske lån på til sammen 800 millioner riksmark. Til 1929 betalte Tyskland 7,5 milliarder riksmark, vesentlig skaffet til veie ved utenlandske lån som ikke ble innfridd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.