Lago di Nemi – Nemisjøen

Lago di Nemi

Livioandronico2013. CC BY 2.0

Lago di Nemi, kratersjø i Albanerfjellene, Italia, cirka 25 kilometer sørøst for Roma. Innsjøen er et kultsted fra forhistorisk tid og var sentrum for kulten for jaktgudinnen Diana (romersk variant av den greske gudinnen Artemis).

Diana-kulten var knyttet til en lund i Nemi som var viet gudinnen som ga kulten navn. Kulten ble ledet av en rex nemorensis, «kongen av den hellige lunden». Dette presteembetet var unikt, for det kunne bare tildeles en rømt slave. For å oppnå tittelen måtte den rømte slaven myrde sin forgjenger i et bestemt ritual, som fant sted når en gren ble brukket av et bestemt tre i lunden. Ruinene av Diana-helligdommen ligger ved en mølle nær sjøens bredde.

Allerede i middelalderen fantes det en lokal legende i Nemi om at det lå antikke skip og skatter på bunnen av sjøen, for fiskerne i området dro mange antikke gjenstander opp i garnene. På 1400-tallet ble det foretatt undersøkelser som viste at det fantes to romerske skip på bunnen av sjøen. Private aktører forsøkte å få tak i de antikke gjenstandene, ikke minst fra renessansen av og frem til 1890-årene. Som et resultat ble skipsvrakene svært skadet.

Mellom mars 1929 og januar 1930 ble skipene berget ved at vannivået i sjøen ble senket slik at de lettere kunne trekkes opp. Vrakene ble utstilt i det nybygde museet Museo delle navi i 1936. De ble datert til keiser Caligulas tid (37-41 evt.), var bygget i pinje-, bøk- og eiketre, og målte henholdsvis 71x20 og 75x29 meter.

Natten mellom 31. mai og 1. juni 1944, under andre verdenskrig, ble museet og skipene totalskadet i en brann. Den påfølgende utredningen fastslo at brannen var påsatt av tyske soldater da de trakk seg unna den allierte offensiven, men hva som egentlig skjedde forblir usikkert.

De løse gjenstandene i museet hadde blitt flyttet i sikkerhet og slapp unna brannen. Disse gjenstandene er i dag utstilt i Museo Nazionale Romano, Palazzo Massimo, i Roma, og viser hvor rikt skipene var utsmykket. Man trodde lenge at det dreiet seg om flytende lystpalasser der luksuriøse fester fant sted. I dag tas stedets hellige karakter med i tolkningen av skipenes funksjon. Sannsynligvis ble de brukt i religiøse fester knyttet til Dianakulten.

Modeller av skipene i forminsket målestokk finnes i et nybygd museum ved Nemisjøen.

I perioden 1998–2004 samarbeidet nordiske arkeologer om utgravningene av et av de flere større villanleggene ved Nemisjøens bredder. En hypotese var at dette anlegget tilhørte Julius Caesar.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.