Kurt Hahn

Kurt Hahn ble født i en jødisk familie. Han fikk sin skolegang ved Wilhelmsgymnasium i Berlin og studerte ved Universitetene i Berlin, Heidelberg, Freiburg og Gøttingen, men også ved Oxford i England. Han arbeidet under første verdenskrig i det tyske utenriksdepartementet, og var i perioden 1920-1933 rektor ved internatskolen Salem ved Konstanz-sjøen i Sør-Tyskland. Hahn kritiserte åpent nazismen i pressen og offentlige taler. Han ble fengslet i 1933, men ble satt fri etter press fra engelske politikere og flyktet til England. Han etablerte Gordonstoun skole i Skottland og senere Wales der han var rektor i perioden 1934-1953. Hahn ble britisk statsborger i 1938. I etterkrigstiden tok han initiativ til å opprette friskoler i flere land, blant annet Tyskland, Storbritannia og USA.

I utgangspunktet anså Hahn seg som en del av progressive pedagogikkretninger i den første halvdelen av 1900-tallet. Han kritiserte tysk offentlig skole for å være dårlig tilpasset barn og ungdom, men hadde ingen tro på at skolesystemet kunne bli avgjørende forandret. Hahn ville derfor virkeliggjøre sine idéer gjennom etableringen av friskoler.

Hahns utgangspunkt for skolerefom var etisk og praktisk. Hans første skole Schule Schloss Salem holdt til i et tidligere Cistercienserkloster. Cistercienserne, en katolsk munkeorden, vektla fysisk arbeid, særlig land- og hagebruk. Fra munkene hentet Hahn inspirasjon til å hjelpe til mennesker i lokalsamfunnet. Et annet hovedprinsipp var at skolen skulle fremme fredelige forbindelser mellom nasjonene.

En pedagogisk hovedidé hos Hahn var at all ungdom måtte inspireres til å søke eventyr og utfordringer for å få brukt sine talenter og evner. Ungdom trengte prosjekter som gav dem muligheter til å teste og oppdage seg selv. Fysisk aktivitet var en vesentlig del av hans pedagogikk og skulle gi erfaringer med gode partnere. Hahn trodde ikke på en passiv lærer; læreren skulle korrigere og oppmuntre. Hahns elever deltok på fjellturer, sjøreiser og bygget eldrehjem i andre land.

Hahn utviklet sine prosjekter med utgangspunkt i klassisk, antikk dannelsestenkning, der innsats og interesse for andre og samfunnet var vesentlig. Han støttet seg også på Platons begreper om dannelse, forstått som personlig utvikling gjennom praktisk innsats og vilje til trening av tanken. Denne dannelsestenkningen er et alternativ til trender som favoriserer personlig selvrealisering på bekostning av en utadvendt interesse.

Hahns livsidealer støttet seg på enkelhet, vilje til innsats i personlig tilfredsstillende prosjekter, så vel som hjelpeinnsats til de trengende, og engasjement for fred. Idéen om å hjelpe andre var at slike erfaringer ville forebygge krig. Hahns skoler oppfordret ungdom til å være modige i all fredelig virksomhet. Oppdragelse til samfunnsengasjement og demokrati etter engelsk forbilde inngikk i skolenes grunnlag.

Hahn så på sin første skole Salem som en motvekt til nazistenes bestrebelser for å vinne tysk ungdom over til sin sak. Ved Salem var elevtallet tilpasset et opplegg der felles undervisning ble kombinert med at elevene arbeidet selvstendig med større, langsiktige, individuelle oppgaver i fagene. Oppgavene var i stor grad selvvalgte og arbeidet ble støttet med lærerveiledning. Hahns hovedhensikt var å sørge for elevens selvforståelse, gi dem erfaringer med både å lykkes og ikke lykkes, og samle dem om felles prosjekter også utenfor skolen. Sport og idrett var en viktig del av skolehverdagen, og elever fra Salem deltok i idrettsturneringer sammen med engelske skoler.

Da Hahn startet skolen Gordonstoun i Skottland 1935, så han på denne skolen som er fortsettelse av Salem i Tyskland. Han formulerte prinsipper om at tanke og handling måtte kommer i nærmere kontakt med hverandre. Elevene skulle lære å kjenne sine sterke og svake sider.

Med utgangspunkt i Gordonstoun utviklet det seg etterhvert et internasjonalt nettverk av friskoler. Gordonstoun hadde i mange år et eget brannkorps bemannet utelukkende av skolens elever ("rescue service"). I dag drives slike skoler og kursvirksomhet i mer enn 35 land og flere enn 250 000 elever deltar hvert år. Bygging av indre styrke og menneskelig årvåkenhet skjedde utendørs, til sjøs og på land var et særpreg ved «Outward Bound-skolene» som fikk navn etter skip som forlater havner med kurs mot havet. En serie av etablerte «Atlantic Colleges» hentet inspirasjon fra Hahn til sin etablering.

Hahns pedagogiske idéer om balanse mellom praktiske ferdigheter, akademisk kunnskap og karakterdannelse har vist seg levedyktige i de mange skoler som fortsatt eksisterer. Slike problemstillinger er også aktuelle for pedagogikk og skoleverk i dag.

• pedagogikk
• skole og utdanning i Tyskland

• Kurt Hahn.org
• Outward Bound-skolene
• United World Colleges (UWC) Norge

• Røhrs, H. (1970). Kurt Hahn. Routledge and Kegan Paul:London.
• Worsley, T.C. (1967). Flannelled Fool. Alan Ross Ltd:London.