Karl 9, konge fra 1599, sønn av Gustav Vasa og Margareta Leijonhufvud, hertug 1560. Gjorde 1568, sammen med broren Johan, opprør mot Erik 14 og fikk etter seieren utvidet sitt hertugdømme og sine rettigheter. Ved Johans død 1592 overtok Karl styret under Sigismunds fravær i Polen. På Karls initiativ ble det såkalte Uppsalamøte sammenkalt 1593, som fastslo Sveriges religiøse enhet, avskaffet Johan 3s katolskpregede liturgi og bestemte at den augsburgske bekjennelse skulle være den eneste tillatte. 1593–94 godkjente rådet Karl som riksforstander, men ville ikke gi ham full kongelig myndighet. Karl hadde alltid godt forhold til stendene, og riksdagen i Arboga 1597 stilte seg på hans side mot rådsherrene, som deretter flyktet til Polen.

Sigismund mislyktes i forsøket på å gjenerobre Sverige (slaget ved Stångebro 1598), og en riksdag i Stockholm 1599 erklærte Sigismund for avsatt og erkjente Karl som regjerende arvefyrste. Stormennenes kamp mot Karl var definitivt slutt etter at riksdagen i Linköping 1600 godkjente Karl som konge og erklærte rådsherrene for å være landsforrædere; 4 av dem ble deretter henrettet («Linköpings blodbad»). Karl var en handlekraftig konge, brakte orden i den fortvilte økonomiske situasjon, fremmet byenes utvikling og grunnla bl.a. Karlstad. Hans utenrikspolitikk var i første rekke bestemt av forholdet til Polen, som han angrep i 1600, og erobret da store deler av Livland, som imidlertid måtte oppgis etter en tid. Forholdet til Danmark ble etter hvert spent, og i 1611 begynte Christian 4 krig (Kalmarkrigen).

I 1579 gift med Maria av Pfalz og hadde med henne bl.a. datteren Katarina. I 1592 ble han gift med Kristina av Holstein-Gottorp og fikk bl.a. sønnen Gustav Adolf.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.