Bartholomeu Díaz seilte rundt Kapp i 1488 som første europeer, men den direkte kolonisering fant først sted i 1652, da Jan van Riebeck grunnla Cape Town på vegne av Det nederlandske ostindiske kompani. På dette tidspunkt var særlig afrikanere fra khoikhoi- og san-folket bosatt i området. Senere på 1600-tallet kom mange innvandrere til Kapp-provinsen fra Nederland og Tyskland. Provinsen ble erobret av Storbritannia under Napoleonskrigene, og fikk status som engelsk koloni fra 1806. En stor del av boerne forlot Kapp-provinsen under «det store trekket» som startet i 1830-årene, blant annet på grunn av motsetninger til britene og opphevelsen av slaveriet. De bosatte seg i egne republikker inne i landet (Transvaal, Oranjefristaten). Det kom i stedet flere britiske innvandrere, og eksportproduksjon av kveg, ull og bomull knyttet Kapp-provinsen nærmere til verdensmarkedet. Før fullstendig kontroll over Kapp-provinsen var sikret, var det mange kamper mot afrikanske folkegrupper. Det første parlament – uten afrikansk deltagelse – møtte i 1854, og fra 1910 var Kapp-provinsen en del av Sør-Afrikasambandet, fra 1961 en provins i Sør-Afrika.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.