Kadima

Kadima ble største parti ved valget 2006 med vel 22 % av stemmene og 28 av i alt 120 seter i Knesset. Partiet dannet deretter regjering sammen med tre (senere fire) andre partier. Partileder og statsminister 2006–08 var Ehud Olmert.

Etter strid om ledelsen, ble han høsten 2008 avløst av Tzipi Livni, som ikke lykkes i å etablere en styringsdyktig regjering; følgelig fortsatte Olmert som statsminister til valget i mars 2009.

Ved valget i 2009 ble Kadima største parti med 28 representanter i Knesset (23 % av stemmene), men Livni mislykkes i å danne flertallsregjering, hvoretter Kadima ble største opposisjonsparti. En rekke av partiets Knesset-representanter forlot i november-desember 2012 partiet. Flere sluttet seg til det nye partiet Hatnuah, grunnlagt av Livni i 2012.

Kadima stilte svekket til valget på nytt Knesset i januar i 2013, hvor det så vidt kom over sperregrensen, og fikk to representanter. Partiet stilte ikke til valg i 2015.

Kadima plasseres gjerne til høyre for Arbeiderpartiet, og til venstre for Likud. Med sin mer liberale holdning til en mulig fredsavtale med palestinerne, har partiet tatt mange stemmer fra den tradisjonelle venstresiden. Samtidig har partiet har ført en hard linje særlig mot Hamas, og ledet regjeringen som invaderte Gaza ved årsskiftet 2008-09.

Kadima har gått inn for en tostatsløsning, og argumentert for å trekke israelske bosettere ut av Vestbredden. Ettersom Ariel Sharon har vært en av hovedarkitektene bak Israels utbygging av bosettinger, har Sharon og Kadima måttet tåle betydelig kritikk fra Sharons tidligere støttespillere på dette området. I senere tid har partiet gått noe tilbake på dette, og er ikke lenger villig til ubetinget å oppgi hele Vestbredden, ei heller større deler av Jerusalem.

Kadima står ellers for en markedsøkonomisk styringsmodell, med opprettholdelse av «tilstrekkelige velferdsgoder».