Junichiro Tanizaki

Tanizaki ble født i Tokyo og studerte ved Tokyo keiserlige universitet, men avbrøt studiene. Han debuterte som forfatter med novellen En tatoverer i 1910. Novellen vakte oppsikt med sin erotiske og sadomasochistiske estetikk, og Tanizaki ble lovprist av blant andre forfatteren Kafū Nagai.

Etter det store Kantō-jordskjelvet i 1923 flyttet Tanizaki til Kansai-regionen, hvor han blant annet bodde i Kyoto og Kobe. Her skrev han sine mest berømte verker, som Chijin no ai (En tåpes kjærlighet) og Manji og Tade kuu mushi (Noen foretrekker det bitre). Under annen verdenskrig fullførte han en gjendiktning av Genji monogatari til moderne japansk og begynte på sitt hovedverk, Søstrene Makioka.

Han mottak den japanske stats kulturelle fortjenstorden i 1949, men fortsatte å skrive i årene som fulgte. Både Kagi (Nøkkelen) fra 1956 og Fūten Rōjin nikki (En gammel galnings dagbok) fra 1962 regnes som viktige verk i hans forfatterskap. Tanizaki døde i 1965, 79 år gammel.

Tanizaki begynte sin litterære karriere i en periode da Japan gjennomlevde store omveltninger. Han var motstander av naturalismen, som dominerte den japanske litteraturen i samtiden, og utviklet sin egen litterære stil, delvis inspirert av vestlige forfattere som Edgar Allan Poe, Charles Baudelaire og Oscar Wilde. Han skrev ofte om sterke femme fatale-skikkelser, slik man allerede kan se i debutnovellen En tatoverer. Tekstene hans beskrev ofte erotisk og sadomasochistisk begjær, noe han gjerne kombinerte med sin fascinasjon for vestlig estetikk. Denne kombinasjonen viser seg tydelig i novellen Den blå blomst fra 1922 og romanen Chijin no ai (En tåpes kjærlighet) som han skrev i 1924–25.

Etter å ha bevitnet ødeleggelsene av Tokyos eldre arkitektur begynte Tanizaki imidlertid å rette oppmerksomheten fra vestlig til tradisjonell japansk estetikk slik han fant den bevart i Kansai-regionen. Flere av hans mest berømte verkinneholdt innslag av regionens dialekter, og hele romanen Manji er skrevet på Osaka-dialekt.

Selv om store deler av Tanizakis forfatterskap er preget av en erotisk ladet skjønnhetsdyrkelse, er det en annen side ved forfatteren som kommer til syne i hovedverket Søstrene Makioka fra 1944–1948. Her skildrer han hvordan det tradisjonelle japanske samfunnet gradvis må vike i møte med den moderne tiden.

Tanizaki hadde gjennom hele livet et ambivalent forhold til moderniteten, noe som også kommer til syne i essaysamlingen Hyllest til halvmørket fra 1933. Tanizaki ønsket med boken å fremme en halvmørkets estetikk, som Tanizaki oppfatter som en genuint japansk, i motsetning til den vestlige modernitetens dragning mot det lyse og blanke.

• Japans litteratur
• Japans historie
• Japan

• Tanizakis bøker i Open Library
• Tanizakis bøker i Project Gutenberg (japansk)
• Japan forteller: japanske noveller i Nasjonalbiblioteket
• Knakketiknakk: korte fortellinger fra Japan 1895-2012 i Nasjonalbiblioteket (begrenset tilgang)
• Søstrene Makioka i Nasjonalbiblioteket (begrensete tilgang)

• Boscaro, Adriana, med flere (redaktører): Tanizaki in Western Languages: A Bibliography of Translations and Studies. University of Michigan Press, 1999, ISBN 0-939512-99-8
• Chambers, Anthony Hood: Remembering Tanizaki Jun'ichiro and Matsuko: Diary Entries, Interview Notes, and Letters, 1954-1989. University of Michigan Press, 2017, ISBN 978-0-472-07365-8
• Ito, Ken Kenneth: Visions of Desire: Tanizaki's Fictional Worlds. Stanford University Press, 1991, ISBN 0-8047-1869-5
• Long, Margherita: This Perversion Called Love: Reading Tanizaki, Feminist Theory, and Freud. Stanford University Press, 2009, ISBN 0-804762-33-3