Harriet Taylor Mill, britisk filosof og kvinneaktivist. Skrev essays og artikler om kvinners utdanning og rettigheter, og hadde stor innflytelse på filosofen John Stuart Mills mest berømte verker.

Harriet Taylor Mill ble født i London. Hun fikk privatundervisning og lærte tidlig flere språk. Atten år gammel giftet hun seg med John Taylor, en velstående handelsmann. De fikk tre barn.

I 1830 møtte hun filosofen John Stuart Mill i det unitariske kirkesamfunn, hvor de begge var medlemmer. De hadde felles intellektuelle interesser og utviklet et vennskap. De skrev essays til hverandre om tema som ekteskap og kvinners rettigheter. I 1832 skrev de Early Essays on Marriage and Divorce sammen. I 1849 døde John Taylor, og de giftet seg i 1851.

Taylor var påvirket av den sosialistiske filosofien til sosialreformatoren Robert Owen, blant annet av bøker som The Formation of Character (1813) og A New View of Society (1814). I sine essays var hun spesielt kritisk til de nedverdigende konsekvensene av kvinners økonomiske avhengighet av menn. Både Taylor og Mill var opptatt av allmenn utdanning og stemmerett for kvinner.

Taylors mest kjente essay The Enfranchisement of Women (1851) ble publisert anonymt i Westminster Review. I det argumenterer hun for at kvinner skal ha lik rett til de samme jobber som menn, samt rett til politisk deltagelse. Mange av de samme argumentene dukker opp i J.S. Mills The Subjection of Women (1869, norsk overs. Kvinneundertrykkelsen, 2006) som utkom elleve år etter hennes død.

Boken, som Mill ga uttrykk for ble skrevet i samarbeid med Taylor, fikk stor betydning for kvinnebevegelsen, den også kalt «kvinnesakens bibel». The Enfranchisement of Women slår fast at ulik behandling av menn og kvinner ikke hører hjemme i en moderne verden og at samfunnets fremskritt er avhengig av kvinners fremskritt. Taylor bidro også til Mills Principles of Political Economy, som utkom i 1848, og da spesielt kapittelet: “On the Probable Futurity of the Labouring Classes” (J. S. Mill 1965, 758ff).

Et av Mills viktigste arbeider, On Liberty (1859, Om friheten, norsk oversettelse 1947), var i følge han et felles arbeid produsert i Taylors siste år og ble dedikert til henne. Boken argumenterer for frihetens betydning for utvikling av samfunnsmoralen. Moral bør bygges på lykke, i motsetning til Immanuel Kants pliktetikk. Boken er et glødende forsvar for ytringsfriheten. Enhver legitim rettslig regulering eller sosial norm som begrenser individenes frihet må ha som grunnlag at begrensningen er nødvendig ("fornuftig") ut fra skadeprinsippet. Idealet er et mangfoldig samfunn hvor demokrati, frihet, selvutvikling og lykke henger sammen.

Taylor led av tuberkulose og i 1858 reiste paret til Frankrike hvor klimaet var bedre. Hun døde i Avignon den 3. november 1858. Etter hennes død, flyttet Mill inn i et hus i Avignon, for å bo i nærheten av hennes grav resten av sitt liv.  

Bortsett fra noen artikler det unitariske tidskriftet Monthly Repository, hvor Mill også skrev, publiserte hun lite av eget arbeid i løpet av sitt liv. I ettertid har mye av litteraturforskningen diskutert hvilke idéer som var hennes og hvilke hun fikk fra eller delte med han. Her er kildene uenige, men i sin selvbiografi trekker Mill henne frem som sin medforfatter i det meste han skrev av bøker og artikler etter 1840.

  • The Enfranchisement of Women (1851).
  • Upubliserte essays om kvinners utdanning, ekteskap, og skilsmisse,, kvinnemishandling og utnyttelse samt essays om etikk, religion, kunst og mere.
  •  Brev til John Stuart Mill, John Taylor, Helen Taylor, og andre familie og venner som ga uttrykk for etisk og politisk syn, historisk bakgrunn og bevis på samarbeid.

Jo Ellen Jacobs (1998). The Complete Works of Harriet Taylor Mill. Bloomington: Indiana University Press. Finn boken i Google books

John Stuart Mill (1869). The Subjection of Women. Se fulltekst hos Gutenberg prosjektet

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.