Storbritannia, politisk parti som oppstod etter 1832, nedlagt 1988. Gikk inn for frihandel, religionsfrihet, utvidet stemmerett og andre reformer. De store ledere var W. E. Gladstone (statsminister 1868–74, 1880–85, 1886 og 1892–94), H. Campbell-Bannerman (statsminister 1905–08), H. Asquith (statsminister 1908–16) og D. Lloyd George (statsminister i koalisjonsregjering 1916–22). I denne perioden ble grunnlaget lagt for den britiske velferdsstaten. I 1920–1930-årene støttet de liberale økonomen John Maynard Keynes' og sosialreformatoren William Beveridges ideer og gikk inn for full sysselsetting og offentlige investeringer. Med Labours vekst gikk Liberal Party tilbake, også fordi valgordningen favoriserte de to største partiene, og partiet deltok ikke i regjeringen etter 1945.

I 1950-årene var partiet nede i en bølgedal, men ble revitalisert som politisk maktfaktor i 1960-årene. Partiet samarbeidet med Labour i Parlamentet 1977–78. Ved valgene 1983 og 1987 hadde Liberal Party valgsamarbeid med Social Democratic Party, i det som ble kalt «alliansen» (The Alliance). På tross av over 4 millioner velgere (12,8 % i 1987) var Liberal Party helt uten innflytelse pga. valgordningen, og hadde bare 17 av 650 plasser i Underhuset. Dette var noe av bakgrunnen for at partiet 1988 ble slått sammen med Social Democratic Party til Liberal Democrats.

For valgoppslutning, se tabell under Storbritannia(historie). De siste partilederne var Jo Grimond (1956–67), Jeremy Thorpe (1967–76) og David Steel (1976–88).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.