Induksjon, henviser til en måte å tenke på der man trekker induktive slutninger på bakgrunn av det man vet fra før. Generelt karakteriserer man induksjon som slutninger der man legger til noe nytt i konklusjoner og følgelig utvider den kunnskapen en allerede har. Dette i motsetning til deduksjon og deduktive slutninger, som snarere enn å utvide kunnskapen kun tjener til å klargjøre og eksplisere det man allerede vet. Induksjon blir gjerne problematisert gjennom det såkalte induksjonsproblemet, slik blant annet den skotske filosofen David Hume diskuterte det, samt det nye induksjonsproblemet som Nelson Goodman har utviklet.

Det finnes flere ulike former for induktive slutninger og følgelig ulike former for induksjon. Som induktive slutninger regnes generaliseringer og universelle slutninger, fremtidsforutsigelser, slutninger til beste forklaring, visse former for sannsynslighetsbaserte slutninger, abduktive slutninger, men også kunnskap om andres bevissthetsinnhold, om årsak-virkning-relasjoner og ulike former for induktive slutninger i matematikk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.