Moralsk rettighet er et begrep innen etikk og politisk filosofi, som viser til en type krav som en aktør kan rette mot andre i kraft av fundamentale moralske prinsipper. Å bryte en rettighet regnes som moralsk galt.

Den politiske filosofen John Locke hevdet for eksempel at alle individer har en rett til "liv, frihet, helse og eiendom".

Tanken om at individer har moralske rettigheter har røtter i antikkens og middelalderens naturrettstenkning og kontraktsteoriene innen politisk filosofi. Innen etikken er det spesielt pliktetikken som kjennetegnes av et fokus på enkeltindividers rettigheter. Andre etiske teorier, som for eksempel utilitarismen, hevder at individer i utgangspunktet ikke har slike rettigheter.

Det må skilles mellom moralske rettigheter og juridiske rettigheter. Aktører kan tillegges rettigheter som beskyttes av et juridisk lovverk uten at det innebærer at det finnes noen dypere moralsk rettighet til det samme (for eksempel kan et samfunn gi noen juridiske rettigheter til å holde andre som slaver). Det er også vanlig å mene at aktører kan ha moralske rettigheter som ikke gir opphav til noen juridisk beskyttelse. Dette synet følger av et rettspositivistisk syn på jus. Enkelte naturrettstenkere vil derimot mene at moralske rettigheter alltid er en kilde til juridiske rettigheter.

Det kan også skilles mellom negative og positive rettigheter. En negativ rettighet er en rett til å ikke forvente innblanding fra andre i ens egen beskyttede sfære. For eksempel kan man tenkes å ha en rett til ikke å bli drept eller til selv å bestemme hva man vil bruke sine økonomiske midler til. Positive rettigheter er en rett som krever mer enn at andre personer ikke blander seg, men der disse må handle aktivt for å tilfredsstille din rettighet. For eksempel kan man tenkes å ha en rett til å få tilfredsstilt sine grunnleggende behov for overlevelse. En slik rett vil innebære at andre personer må sørge for at du får tilfredsstilt disse behovene. Ikke alle rettighetstenkere er enige at det finnes positive rettigheter.

Det er vanlig å hevde at det til enhver rettighet tilsvarer en plikt hos noen andre. Til retten til ikke å bli drept tilsvarer det for eksempel en rettighet hos noen andre til ikke å drepe. Når det gjelder positive rettigheter er det derimot vanskeligere å vite hvem som eventuelt har en plikt til å tilfredsstille disse rettighetene.

Et annet diskusjonstema som angår rettigheter er hvorvidt ikke bare individer, men også ulike grupper eller kollektiver kan ha rettigheter. Dette kan gjelde for eksempel urbefolkning, eller organisasjoner og stater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.