moralsk rettighet

Det må skilles mellom moralske rettigheter og juridiske rettigheter. Aktører kan tillegges rettigheter som beskyttes av et juridisk lovverk uten at det innebærer at det finnes noen dypere moralsk rettighet til det samme (for eksempel kan et samfunn gi noen juridiske rettigheter til å holde andre som slaver).

Det er også vanlig å mene at aktører kan ha moralske rettigheter som ikke gir opphav til noen juridisk beskyttelse. Dette synet følger av et rettspositivistisk syn på jus. Enkelte naturrettstenkere vil derimot mene at moralske rettigheter alltid er en kilde til juridiske rettigheter.

Det kan også skilles mellom negative og positive rettigheter. En negativ rettighet er en rett til å ikke forvente innblanding fra andre i ens egen beskyttede sfære. For eksempel kan man tenkes å ha en rett til ikke å bli drept eller til selv å bestemme hva man vil bruke sine økonomiske midler til.

Positive rettigheter er en rett som krever mer enn at andre personer ikke blander seg, men der disse må handle aktivt for å tilfredsstille din rettighet. For eksempel kan man tenkes å ha en rett til å få tilfredsstilt sine grunnleggende behov for overlevelse. En slik rett vil innebære at andre personer må sørge for at du får tilfredsstilt disse behovene. Ikke alle rettighetstenkere er enige at det finnes positive rettigheter.

Det er vanlig å hevde at det til enhver rettighet tilsvarer en plikt hos noen andre. Til retten til ikke å bli drept tilsvarer det for eksempel en rettighet hos noen andre til ikke å drepe. Når det gjelder positive rettigheter er det derimot vanskeligere å vite hvem som eventuelt har en plikt til å tilfredsstille disse rettighetene.

Et annet diskusjonstema som angår rettigheter er hvorvidt ikke bare individer, men også ulike grupper eller kollektiver kan ha rettigheter. Dette kan gjelde for eksempel urbefolkning, eller organisasjoner og stater.

• juridiske rettigheter
• pliktetikk
• naturrett

• Rettigheter på Stanford Encyclopedia of Philosophy.