Faktaboks

Jahn Otto Johansen
Født
3. mai 1934, Porsgrunn
Død
2. januar 2018, Oslo
Virke
Journalist og forfatter
Familie

Foreldre: Kjøpmann Johan Johansen (1900–86) og Ella Lajord (1902–74).

Gift 20.3.1965 med lektor, fil.kand. Siv Kirsten Krützen Anderson (17.8.1937–), datter av Albin Anderson (1910–) og Elsa Krützen (1912–).

Jahn Otto Johansen, 1983
Jahn Otto Johansen som utenrikskorrespondent i Berlin, 1983 .
Av /NTB Scanpix.

Jahn Otto Johansen var en norsk journalist og senere NRKs utenrikskorrespondent i mer enn 40 år. Han har et stort forfatterskap, særlig om utenrikspolitiske forhold. Skriveglede og allsidige interesser ga ham en sterk posisjon i norske massemedier.

Bakgrunn

Etter læretid i Porsgrunn Dagblad og Varden i Skien studerte han geografi og etnografi ved Universitetet i Oslo. I 1956 ble han utenriksmedarbeider i Morgenposten. Han lærte russisk ved Forsvarets russiskkurs og hadde flere stipendopphold i Warszawa og Washington. I 1966 kom han til NRK som utenrikssjef i Dagsrevyen. Stillingen passet ham. Morgenpostens økonomi kunne ikke tilfredsstille en ambisiøs og reiselysten utenriksmedarbeider. Annerledes i NRK, der skulle store begivenheter i utlandet dekkes av egne medarbeidere.

NRK

Det spesielle miljøet i kringkastingsbygget på Marienlyst kunne skremme nyansatte. I enkelte avdelinger var det store samarbeidsproblemer, og mange medarbeidere var gått trett og spredde misnøye som ble sittende i veggene. Men Jahn Otto Johansen trivdes, var trygg på seg selv og hadde i mange år suget inn inntrykk som skulle komme ham til nytte senere. Sjelden følte han seg underlegen i diskusjoner med langt mer erfarne kolleger, og heller ikke med norske eller utenlandske diplomater. Han hadde en egen evne til å bli kjent med betydningsfulle personer, noe han beviste for fullt i senere virksomhet som NRK-korrespondent.

Den første av disse oppgavene var i Moskva, dit han flyttet i 1975. Han hadde vært der tidligere som utsendt medarbeider, og interessen for Øst-Europa hadde han fra tiden i Morgenposten. Da han kom til NRK, hadde han allerede skrevet fire bøker om forholdene bak jernteppet. De to første årene i NRK kom det ytterligere tre bøker.

Dagbladet

Moskva-oppholdet ble kortere enn avtalt. I 1977 fikk han tilbud om å bli sjefredaktør i Dagbladet, sidestilt med redaktør Arve Solstad. Johansen skulle ha ansvar for kultur og kommentarer, Solstad for nyheter og reportasje. Det var en utmerket fordeling, mente mange av avisens medarbeidere. De så i Johansen en åndslivets forsvarer. Arve Solstad regnet de som en blanding av hestehandler og kommersialist, ifølge avisens 125 års-jubileumsbok.

De to gikk godt sammen i hverdagen; uenige kunne de ofte være, men det gikk raskt over. Det viktigste for dem var å tenke fremover. Konkurrenten VG økte jevnt, og opplagsgapet mellom avisene ble stadig større. Det skyldtes først og fremst VGs tabloidformat, som kom 1963, og at avisen gjennom årene fikk stadig bedre og mer selgende førstesider.

Diskusjonene om overgang til tabloidformat var omfattende og langdryge i Dagbladet. De fleste mente det var nødvendig å gå over til «globoid-format», som Dagbladet harselerte med da VG skiftet format. Men sterke folk kjempet imot. Først i 1983, 20 år etter VG, var omleggingen klar. Et år senere sa Jahn Otto Johansen farvel til Akersgata og gikk tilbake til Marienlyst.

NRK, Washington og Berlin

Han hadde savnet den raske og personlige journalistikken, og etter vel et år som kommentator i NRK Fjernsynet var han tilbake som korrespondent, denne gangen i Washington, D.C. I en femårsperiode dekket han det amerikanske kontinent for radio og fjernsyn før han i 1990 kom tilbake til Marienlyst som utenrikssjef. Etter nye fem år gikk turen til Berlin som korrespondent. Han dekket også deler av Øst-Europa, som han også hadde gjort som Moskva-korrespondent 20 år tidligere.

Forfatter og historieforteller

Ved siden av sine faste journalistiske oppgaver skrev Johansen regelmessig bøker om utenrikspolitikk, rasisme og generelle samfunnsproblemer. Reisebeskrivelser, kunstnerportretter og personlige erindringer er også med i hans rike forfatterskap. Enkelte ganger merker man at han har hatt knapt med tid, men de fleste bøkene bygger på solide kunnskaper, egne observasjoner og aktuell informasjon hentet fra hans betydelige nettverk. Med velpleiet språk, kjent fra radio og fjernsyn, ble hans bøker ofte bestselgere.

I sitt omfattende arbeid hadde Jahn Otto Johansen alltid tid til å være med på trivelige arrangementer, særlig kulinariske begivenheter. All slags fiske hørte med til hans mange hobbyer, og hans tilberedning av fisken var viden kjent. Det var også hans bil, som hans gode venn Ludvig Eikaas hadde dekorert fra hjul til tak.

Da Harald Stanghelle skrev sine minneord om Jahn Otto Johansen i Aftenposten åpnet han slik: «Du skal ikke kjede dine omgivelser,» var det ellevte bud Jahn Otto Johansen selv formulerte som et tillegg til de bibelske. Og mens han kunne ha et liberalt forhold til flere av de ti første – ja, så var han tro mot dette.»

Portretter

  • Litografier av Ludvig Eikaas, 1980, 1981 og 1982
  • Byste (kobber) av Arnold Haukeland, 1984
  • Byste (bronse) av Nils Aas
  • Avistegninger av bl.a. Audun Hetland (1975), Ulf Aas (1975, 1983), Pedro (1977), Finn Graff (1978, 1983), Hans Normann Dahl (1978, 1984), Gösta Hammarlund (1983, 1986)
  • Tegning av Steve Mendelsohn i Washington Post 1983

Verk

Et utvalg

  • Til Ungarn, 1957
  • Rapport fra Sovjet, 1963
  • Tsjekkoslovakias skjebnetime, 1968
  • Rapport fra Kina, 1972
  • Jøde og araber, 1974
  • Russisk nærkontakt, 1978
  • Min jiddische mamma, 1980
  • Ludvig Eikaas, 1981
  • Gunnar S., 1982
  • Inn i Amerika, 1987
  • Sigøynernes Holocaust, 1989
  • Skumring i øst, 1991
  • Ingólvur av Reyni, 1993
  • Lutefisk. Tradisjon – tilberedning – tilbehør, 1997
  • Reisebrev fra det andre Tyskland, 1997
  • Erindringer fra en stor og en liten verden, 1999–2004 (I grenseland 1999, Kald krig og varme vennskap 2000, Medier, makt og mennesker 2001, Hjem til Europa?, 2004

Litteratur

  • Hvem er hvem, flere utgaver. 1968–94
  • G. C. Wasberg: Norsk presse i 100 år. 1820–1920, 1969
  • Pressefolk, 1970
  • H. F. Dahl (redaktør): Utskjelt og utsolgt. Dagbladet gjennom 125 år, 1993
  • Y. Holm (redaktør): Sværta. Morgenposten – en gang Norges største avis, 1999
  • H. F. Dahl: Over til Oslo. NRK som monopol 1945–1981, bind. 3: NRKs historie, 1999

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg