Morgenposten

Artikkelstart

Morgenposten ble opprettet som politisk uavhengig dagblad i Oslo 1861 under tittelen Christiania Avertissements-Blad. Det var en krets forretningsfolk i byen anført av den innflytelsesrike Fritz Heinrich Frølich som sto bak prosjektet. Den opprinnelige ideen kom fra boktrykker William Nisson (1818–83) som også drev svertefabrikk i Nedre Vollgate 8, derav kallenavnet Sværta.

Selv om avisen ble etablert som gratisavis og annonseorgan, ble det allerede fra første nummer signalisert at man ville ha redaksjonelt stoff, slik som daglige erindringslister, nytt om «praktiske forretninger», forlystelser og annet småstoff. Fra 1864 endret avisen navn til Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad. Fra 1866 kommer Morgenposten inn som undertittel, men de neste ca. 70 årene vekslet hovedtittel og undertittel stadig plass. Da grunnleggerens sønn, Andreas Nisson, solgte avisen til et aksjeselskap for 650 000 kroner, startet en ny periode i avisens historie. Det var Håkon M. Tønsager som var drivkraft og disponent i det nye foretaket fram til 1934, da hans sønn Ejnar M. Tønsager overtok.

Avisen var fra midten av 1870-årene til et stykke inn på 1900-tallet landets største avis. 1918–46 ble Morgenposten redigert av Thoralf Pryser (1885–1970), som gjorde bladet til en moderne dagsavis med betydelig utbredelse i Oslo og omegn. I årene før den første verdenskrig var den landets tredje største avis (etter Aftenposten og Arbeiderbladet). Fra 1944 utgav Morgenposten også en egen landsutgave.

Morgenposten ble sentral i det såkalte avisoppgjøret etter andre verdenskrig siden avisen kom ut under hele krigen, og således tjente penger under okkupasjonsmaktens kontroll. Nasjonal Samling grep inn og fjernet redaktør Thoralf Pryser 13. april 1943. Etter dette føyde avisen seg etter de daglige direktiver som ble utstedt av okkupantmaktens presseregime. Morgenposten ble valgt ut av Erstatningsdirektoratet som en prøvesak for å få avklart om det var rettslig grunnlag for tilsvarende saker mot andre aviser. Saken gikk til Høyesterett som i 1948 slo fast at det kunne foretas inndragning av inntekter så lenge en hadde hatt NS-innsatt redaktør. Morgenposten fikk inndratt 170 000 kroner, langt mer enn for eksempel Aftenposten måtte betale (100 000 kr), selv om den avisen tjente mer på at den kom ut under hele krigen, enn det Morgenposten gjorde.

Avisen var i 1950-årene kontrollert av den næringslivsliberalistiske organisasjonen Libertas som gjennom stråmennene Konrad Bryde og Iens Lien kontrollerte 80 prosent av aksjene uten at de ansatte var klar over det reelle eierskapet. Denne manøveren inngikk i Libertas’ mislykkede forsøk på å skaffe seg innflytelse over sentrale norske aviser.

Fra et opplag på over 50 000 i årene etter annen verdenskrig sank det jevnt til rundt 35 000 i midten av 1960-årene. I 1967 ble avisen overtatt av Sverre Munck som drev den fram til sin død, året før nedleggelsen i 1971.

Opplag

År Opplag
1920 50000
1932 50000
1950 50831
1960 45556
1969 26996

Fakta

  • Christiania Avertissements-Blad: første nr. 18.6.1861, siste nr. 11–12.10.1864.
  • Skiftet navn til Christiania Nyheds- og Avertissements-Blad, 13.–14.10.1864.
  • Skiftet hovedtittel til Morgenpos- ten 20.–21.3.1866. Siste nr. 31.3.1971.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holm, Yngvar, red.: Sværta: Morgenposten - en gang Norges største avis, 1999, isbn 82-458-0406-1, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg