Store deler av Iran er stepper, sandsletter og halvørken med spredt plantevekst. Her vokser arter i meldefamilien, kurvplantefamilien, særlig malurtarter, og erteblomstfamilien, for eksempel Astragalus. Mange arter opptrer i form av tornete halvbusker. Gresset på steppene er mest av slektene Aristida og Stipa. På saltsteppene dominerer salttålende planter, halofytter. Ved oaser finner man palmer, tamarisk, oleander, akasier og morbærtrær. Løkplanter gror opp om våren og følges av tørketålende planter i nellikfamilien og leppeblomstfamilien.
Omtrent en tiendedel av landet er skogkledt, og de største skogområdene finner vi i den kaspiske region, på nordskråningen av Elbursfjellene, med sommergrønne løvtrær, men nesten ingen bartrær. Viktigst er arter av eik, ask, alm, lønn og hassel, foruten det vakre endemiske treet Albizzia julibrissin i erteblomstfamilien. Også i sørvest er det noe skog med tørketålende eike- og lønnearter, og ellers poppel og pil langs elvene. Ved Persiabukta dyrkes daddelpalmer og andre frukttrær. Det finnes over 5000 arter av frøplanter i Iran, og mange er endemiske (stedegne).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.