Humash

Bilde fra en Humash som også inkluderer Targum (arameisk oversettelse av Toraen..
Side fra en Humash fra ca. 1299.
Av /Bodleian Library, Oxford University.

Humash, vanlig jødisk betegnelse på en trykket utgave av Toraen (De fem Mosebøkene). Betegnelsen er avledet av det hebraiske tallet fem, hamesh. De samme tekstene, skrevet for hånd på pergament (toraruller), kalles en Sefer Tora (Tora-bok).

Faktaboks

uttale:
Hum´ash
etymologi:
hebraisk h-m-sh, ‘fem’
også kjent som:

Hamisha Humshei Tora (Fem femtedeler av Toraen).

Humash var opprinnelig betegnelsen på hver enkelt del av de fem Mosebøkene, men brukes i dag også som betegnelse for hele utgaver av Toraen i bokform. En Humash brukes av menigheten i forbindelse med gudstjenestene i synagogen, i skolen, til høyere religiøse studier og i hjemmet.

Form

Det finnes i dag mange ulike utgaver av Humash. En vanlig form omfatter hele den hebraiske vokaliserte teksten og er delt opp i 54 deler, slik de leses under de ukentlige gudstjenestene. I tillegg er den utstyrt med tegn som skal vise hvordan teksten skal resiteres. De fleste utgavene inkluderer også de tilhørende haftara-tekstene som avslutter lesingen fra Toraen. Disse består av utdrag fra Neviim (Profetene), som i jødisk tradisjon også omfatter Josva, Dommernes bok, Samuelsbøkene og Kongebøkene. Ofte har en Humash også oversettelse til et moderne språk på motsatt side. Det finnes også utgaver som omfatter både den ikke-vokaliserte originalteksten og en vokalisert form ved siden av.

Enkelte utgaver har også rabbinske kommentarer (Rashi) i margene og gjerne også oversettelse til arameisk (Targum). Andre inkluderer også Festrullene, som omfatter Høysangen, Ruts bok, Klagesangene, Forkynneren og Esters bok.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg