Humash, vanlig jødisk betegnelse på en trykket utgave av Toraen (De fem Mosebøkene). Betegnelsen er avledet av det hebraiske tallet fem, hamesh. De samme tekstene, skrevet for hånd på pergament (toraruller), kalles en Sefer Tora (Tora-bok).
Humash
Bilde fra en Humash som også inkluderer Targum (arameisk oversettelse av Toraen..
Side fra en Humash fra ca. 1299.
Av
ukjent/Bodleian Library, Oxford University.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Form
Det finnes i dag mange ulike utgaver av Humash. En vanlig form omfatter hele den hebraiske vokaliserte teksten og er delt opp i 54 deler, slik de leses under de ukentlige gudstjenestene. Det hebraiske alfabetet består av 22 konsonanter, men fire av dem kan også brukes som en slags vokaler. I middelalderen laget jødiske lærde også et system av små tilleggstegn som viser hvor det skal være andre vokallyder. En Humash er i tillegg utstyrt med tegn som skal vise hvordan teksten skal resiteres.
De fleste utgavene inkluderer også de tilhørende haftara-tekstene som avslutter lesingen fra Toraen. Disse består av utdrag fra Neviim (Profetene), som i jødisk tradisjon også omfatter Josva, Dommernes bok, Samuelsbøkene og Kongebøkene. Ofte har en Humash også oversettelse til et moderne språk på motsatt side. Det finnes også utgaver som omfatter både den ikke-vokaliserte originalteksten og en vokalisert form ved siden av.
Enkelte utgaver har også rabbinske kommentarer (Rashi) i margene og gjerne også oversettelse til arameisk (Targum). Andre inkluderer også Festrullene, som omfatter Høysangen, Ruts bok, Klagesangene, Forkynneren og Esters bok.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Jødedom
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.