Mosebøkene

Mosebøkene, de fem første bøker i Den hebraiske bibel (Tanakh), og kristendommens Det gamle testamente. I jødedommen betegnet etter sine innledningsord: Bereshit (I begynnelsen), Shemot (Navnene), Vayiqra (Og Herren kalte), Bamidbar (I ørkenen) og Devarim (Ord), på latin kjent som Genesis (Opphavsboken), Exodus (Utvandringsboken), Leviticus (Levittenes bok), Numeri   (Oppregningsboken) og Deuteronomium (Den annen lovbok). Ifølge jødisk og kristen tradisjon er Mosebøkene skrevet av Moses.

Mosebøkene innledes med beretningene om skapelsen og menneskets urhistorie. Videre fortelles det om stamfaren Abraham og hans etterkommere. Sentralt i Mosebøkene står beretningene om hvordan israelittene, under ledelse av Moses, flyktet fra Egypt, krysset Sivsjøen, og sluttet en pakt med JHVH (Jahve) ved Sinaifjellet. De ti bud danner kjernen i pakten, men de mange supplerende forpliktelsene, lovene og levereglene regnes i jødisk tradisjon som like bindende for jøder. Mosebøkene avsluttes med fortellingen om Moses' død på Nabofjellet.

Mosebøkenes opprinnelse og innhold er omstridt, også i dag. Striden kan føres tilbake til 1600-tallet, da enkelte begynte å betrakte bibeltekstene med vitenskapens metoder. Julius Wellhausen (1844–1918) systematiserte den såkalte dokumenthypotesen (flerkildehypotesen), som hevder at Mosebøkene består av tekster fra forskjellig tid og forskjellige miljøer. Wellhausen skiller mellom forskjellige kilder: Jahvisten, etter gudsnavnet JHVH (av kristne bibelforskere ofte uttalt Jahve), Elohisten, etter gudsbetegnelsen Elohim, Deuteronomisten fra 600-tallet og Presteskriftet fra tiden etter Det babylonske eksil (586–538 f.Kr.). Dokumenthypotesen har hatt bred tilslutning frem til i dag, om enn ikke alltid i samme versjon.

Dagens forskere er ikke lenger like overbeviste om at forskjellige gudsnavn og ulik stil må skyldes ulike skriftlige og muntlige kilder. Enkelte hevder at Mosebøkene i sin helhet kan være forfattet etter eksilet i Babylon, for å skape en felles fortid og identitet. De fleste moderne forskere er enige om at Mosebøkene fikk sin endelige utforming i tiden etter Det babylonske eksil.

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 28.02.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Det gamle testamentet

Terje Stordalen Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.