Heinrich Hertz, tysk fysiker, studerte først ingeniørvitenskap, senere fysikk under H. Helmholtz og G. R. Kirchhoff. Fra 1885 var han professor i fysikk i Karlsruhe og fra 1889 i Bonn. Hertz er mest kjent for sin eksperimentelle påvisning av elektromagnetiske bølger (1887–88), som var forutsagt av J. C. Maxwell. I et brev til Helmholtz, datert 5. desember 1886, forteller han om de første positive resultatene. Han brukte en 3 m lang kobbertråd, som i hver ende var forsynt med en metallkule med diameter 30 cm. I midten var tråden avbrutt, og begge halvdelene ble ført til en induktor. Hvis han lot induktoren være i funksjon, slo det gnister over mellomrommet mellom trådene, og samtidig oppstod det elektriske svingninger som sendte elektromagnetiske bølger ut i rommet omkring. For å påvise bølgene brukte han en annen tilsvarende tråd, som han strakte ut parallelt med den første. Den gav små gnister når svingningene var der. Hertz' oppdagelse gav støtet til G. Marconis første forsøk med trådløs telegrafi, og førte senere til utviklingen av radiotelegrafi og kringkasting (radio).

Hertz var også den egentlige oppdager av den fotoelektriske effekt. Han utførte viktige arbeider innen elastisitetsteorien, og han forsøkte å gi den rasjonelle (analytiske) mekanikken en ny begrunnelse. Vilhelm Bjerknes var assistent hos Hertz 1891.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.