Induktor

Et utvalg av ulike induktorer.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Induktor er en passiv, elektrisk komponent med to terminaler som er laget slik at den motsetter seg endringer i strømmen som går gjennom den. Den brukes på ulike måter til å håndtere fluktuasjoner i den elektriske strømmen som går gjennom en strømkrets. Det elektriske symbolet for en induktor er L.

Faktaboks

Etymologi

av indusere

Konstruksjon og virkemåte

I sin enkleste form består induktoren av en isolert ledning som er viklet om en spole. Den blir derfor også betegnet som en spole. Spolen kan være med eller uten kjerne.

Når en elektrisk strøm flyter gjennom en leder, blir det indusert et lite magnetisk felt rundt lederen. Hvis lederen vikles rundt en spole, blir det magnetiske feltet sterkere, og enda sterkere om spolen dertil har en kjerne, for eksempel av jern.

Kobler man en induktor til en strømkrets vil den bremse strømstøt eller spenningstopper ved midlertidig å lagre energien i et elektromagnetisk felt, og deretter slippe den tilbake i kretsen.

En induktor er karakterisert av sin induktans, som er forholdet mellom spenningen og strømmens endringshastighet. Målenheten for induktans er henry (H) og induktorer har typisk verdier innenfor området 1 µH (10⁻⁰⁶ H) to 20 H. Bruk av jernkjerne i spolen bidrar til å øke det magnetsiske feltet og dermed induktansen.

Bruk

Induktorer blir mye brukt i elektronisk utstyr som bruker vekselstrøm, særlig i radioapparater. De kan brukes som drossel for eksempel til å blokkere for vekselstrøm, samtidig som likestrøm kan passere. De blir også brukt i elektroniske filtre til å separere signaler med ulike frekvenser, og i kombinasjon med kondensatorer til å lage en elektrisk svingekrets.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg