radiotelegrafi

Radiotelegrafi er trådløs overføring av telegrafiske meldinger ved elektromagnetiske bølger. Betegnelsen radiotelegrafi ble i 1906 vedtatt som internasjonal (se Radiokonvensjonen). Guglielmo Marconis epokegjørende forsøk med trådløs overføring av signaler i London i 1896 viste radiotelegrafiens muligheter. Radiotelegrafi er i sin enkleste form basert på morsealfabetet; informasjonen kan derfor overføres ved at man sender ut en bærebølge i overensstemmelse med morsetegnene. Senderen er enkel, og fordi kravene til tydelig overføring er små, blir i praksis rekkevidden betydelig bedre enn ved radiotelefoni.

Faktaboks

uttale:
rˈadiotelegrafˈi

Telegramtrafikken per radio krevde ofte hurtigere mottaking enn en telegrafist kunne ta direkte. Øvede telegrafister kunne sjelden klare mer enn 30–40 ord per minutt. Man kunne derfor benytte automatisk registrering av signalene.

Historie

I 1896 ble det telegrafert over en avstand på 2,5 km. Året etter nådde man 60 km, og 1901 lyktes det å sende signaler fra Cornwall, England, til St. John's, Newfoundland, en avstand på 3000 km.

De første norske radiostasjonene for alminnelig telegramtrafikk ble åpnet 1. mai 1906 i Sørvågen og Røst i Lofoten. Det første norske handelsskipet utstyrt med radiotelegrafstasjon var Kong Harald 1909.

Klassisk radiotelegrafi er i dag stort sett forlatt, og kommunikasjon skjer for eksempel via satellitter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg