Radiotelegrafi, trådløs overføring av telegrafi ved elektromagnetiske bølger. Betegnelsen radiotelegrafi ble 1906 vedtatt som internasjonal (se Radiokonvensjonen). G. Marconis epokegjørende forsøk i London 1896 viste radiotelegrafiens muligheter. Radiotelegrafi er i sin enkleste form basert på morsealfabetet; informasjonen kan derfor overføres ved at man sender ut en bærebølge i overensstemmelse med morsetegnene. Senderen er enkel, og fordi kravene til tydelig overføring er små, blir i praksis rekkevidden betydelig bedre enn ved radiotelefoni.

Telegramtrafikken per radio krever ofte hurtigere mottaking enn en telegrafist kan ta direkte. Øvede telegrafister kan sjelden klare mer enn 30–40 ord per minutt. Man kan derfor benytte automatisk registrering av signalene.

I 1896 ble det telegrafert over en avstand på 2,5 km. Året etter nådde man 60 km, og 1901 lyktes det å sende signaler fra Cornwall, England, til St. John's, Newfoundland, avstand 3000 km.

De første norske radiostasjoner for alminnelig telegramtrafikk ble åpnet 1. mai 1906 i Sørvågen og Røst i Lofoten. Det første norske handelsskip utstyrt med radiotelegrafstasjon var Kong Harald 1909.

Klassisk radiotelegrafi er i dag stort sett forlatt. Fortsatt benyttes teleks på kortbølge, men vanligvis skjer kommunikasjon via satellitter. Se satellittkommunikasjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.