Willy Johansson var under 1950/60-tallet en av landets fremste glassformgivere. Hans arbeider kjennetegnes av et organisk og behagelig formspråk. Johansson behersket både masseprodusert serievare som eksklusivt kunstglass. Blant høydepunktene regnes pressglasseriene Siri og Fersken. 

Willy Johansson vokste opp på Jevnaker. Der arbeidet faren, Johan Wilhelm Johansson, som glassblåser på Hadeland Glassverk. Allerede som liten fikk den unge Johansson forsmak på glass, da han som fem-seksåring gikk med frokostpakken til faren. Etter han var ferdig med folkeskolen som 15-åring gikk han i lære som hyttegutt.

Da Christiania Glasmagasin feiret 200-årsjubileum i 1939 fikk Johansson stipend. Det førte til at han fikk muligheten til å studere ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Der hadde han  de innflytelsesrike kulturpersonlighetene Jacob Prytz og Sverre Pettersen som lærere. Etter studietiden (1939-42) begynte han på Hadeland Glassverks sandblåserverksted, der Ståle Kyllingstad var kunstnerisk leder.

I 1945 ble Willy Johansson ansatt ved Christiania Glasmagasin gravørverksted. Der ble han til 1947 da han fikk stillingen som tegner ved Hadeland Glassverk.

En av Willy Johanssons første oppgaver  ved Hadeland var å revitalisere serievarene, deriblant serviseglasset. I årene fra 1950 til 1952 formga han hele åtte nye glasserviser. Flere av Johanssons bruksglasserier er blitt langlivede klassikere, deriblant Willy (1950-77), Tangen (1958-) og Maihaugen (1964-90). Husholdningsglasserien Blåtopp fra 1960 er å regne som en av hans fremste designklassikere. Den ble utført i lys olivengrå og med lokk i distinkt, farget koboltblå glass.

Willy Johansson fikk også stor betydning for utviklingen av pressglasset. Serviset Siri (ca. 1954) produsertes i klarglass med vertikale riller. Formmessig var det mykt, organisk og vel avstemt. 1956 kom den mer kostbare, formblåste serien Fersken i lysegrå og røykfarget glass, med syremattet overflate. 

Sammen med Arne Jon Jutrem, Hermann Bongard og Severin Brørby satte Johansson en ny standard for norsk kunstglass. Rundt 1948 begynte deres første eksperimenter. Den første tiden var de inspirert av både svensk og italiensk kunstglass, og det var faren, mesterglassblåseren Johan Wilhelm Johansson, som blåste glasset i nært samarbeid med formgiverne.

Kunstglasset vistes for første gang rundt 1950. Etter bare noen år hadde Johansson tegnet en rekke objekter i K-glasserien. Enkelte er blitt stående som viktige eksponenter for norsk formgiving under Scandinavian design perioden fra 1950 til 1970.

Ved Triennalen i Milano ble Willy Johannson premiert tre ganger - Diplome d´honneur (1954), gullmedalje (1957) og sølvmedalje (1960). I 1957 fikk han Jacob-prisen.

  • Steen, Albert. Willy Johansson og Hadeland Glassverk. Kunstindustrimuseet i Oslo. Oslo, 1984.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.