Garcilaso tjenestegjorde under Karl 5 og tilbrakte en stor del av sitt liv i utlandet, særlig i Italia. Han var en meget god venn av Juan Boscán, som var den første som for alvor hadde forsøkt å overføre de italienske versemålene (sonett, canzone, terza rima osv.) til spansk metrikk. Men det var Garcilaso de la Vega som skapte den første store diktning i denne nye formen, og dermed bidrog til dens utbredelse i spansk litteratur.
De få diktene som er bevart, ble utgitt sammen med Boscáns verker i 1543. Det er tre hyrdedikt, to elegier, én epistel, fem oder (canciones) og 29 sonetter (som i senere utgaver ble forøkt til 38). Diktene har øvd enorm innflytelse på ettertiden, helt frem til i dag. Språket er meget harmonisk og melodiøst, og bak etterligningen av de klassiske og italienske forbilder (Vergil, Horats, Francesco Petrarca, Jacopo Sannazaro) trer en ekte og selvstendig dikter frem. Naturskildringen er på samme tid et resultat av iakttakelse, innføling og stilisering, som for eksempel i hyrdediktene. Et sentralt motiv er den ugjengjeldte, håpløse kjærligheten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.