Elegi, klagesang; hos grekerne og romerne opprinnelig et dikt skrevet i distika: avvekslende heksameter og pentameter. Elegien er oppstått og utviklet i Jonia på 600-tallet f.Kr. og blir blant andre tilskrevet Arkhilokhos og Kallinos. Den ble foredratt til fløytespill. Innholdet av de eldste elegiene vi kjenner var krigersk (oppfordring til kamp, Tyrtaios), politisk (Solon), etisk (leveregler, Theognis), erotisk (Mimnermos). Samme versemål ble også brukt i gravepigrammer. Mange dyrket elegien i den aleksandrinske tiden, f.eks. Kallimakhos. Hos de romerske dikterne (Catull, Tibull, Properts) var innholdet mest erotisk, hos Ovid også klagende (sorg over hans landflyktighet).

I moderne diktning betegner elegien et (sentimentalt) klagedikt uten hensyn til den ytre form. I musikken betegner elegi klagesang.

Elegisk (av gr.), klagende, vemodig; følsom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.