Fra Fiskerhalvøya av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

Fiskerhalvøya

Fiskerhalvøya ligger nordvest i Russland. Halvøya er markert i rødt på kartet.
Fiskerhalvøya
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0
Familien Øyen i Tsip-Navalok på Murmansk-kysten
Av /Varanger museum.

Fiskerhalvøya er en halvøy nordvest i Russland, beliggende i Petsjenga kommune, Murmansk fylke. Halvøya ligger 55 kilometer øst for Vardø, og stikker ut i Polhavet fra Murmanskkysten like øst for Varangerfjorden. Store deler av området er i dag fraflyttet, men det er bosetninger i Zubovka, Tsypnavolok og Vaida-Guba. Det bor om lag 140 mennesker på halvøya.

Faktaboks

også kjent som:

Ryb'atsjij Polu'ostrov (russisk), Kalastajasaarento (finsk), Giehkirnjárga (nordsamisk).

Fiskerhalvøya består av andre bergarter enn kysten innenfor, nemlig av foldede sandsteiner, konglomerater og skifere, som danner en fortsettelse av Øst-Finnmarks formasjoner. Halvøya hever seg 150–220 moh. og er dekket av tundravegetasjon. Størstedelen av kysten er isfri hele året.

Til tross for sin posisjon, helt nord og med Barentshavet som nærmeste nabo, er Fiskerhalvøya det varmeste stedet i Murmansk fylke, og det nordlige Russland. Vannet varmes av Golfstrømmen, og gir den nordligste delen av halvøya en gjennomsnittlig temperatur gjennom året på +1,5 ° Celsius.

Historie

Fiskerhalvøya har fra gammelt av vært bebodd av pomorer, en etnografisk undergruppe av russere. De er etterkommere av russere fra Novgorod og Pskov, som kom til Kvitsjøen på 1200-tallet og seinere befolket deler av Kolahalvøyas nordkyst. Pomorene på Fiskerhalvøya har hovedsakelig levd av fiske etter torsk, sild og lodde. Halvøya ble omtalt av den nederlandske oppdagelsesreisende Jan Huygen van Linschoten som reiste gjennom området under ledelse av Willem Barentsz i 1594. På 1600-tallet var det 16 fiskevær på halvøya.

I 1826, da grensen mellom Russland og Norge skulle trekkes, ble det enighet om at halvøya skulle tilfalle Russland, til tross for at norske bosettere bodde i området. På begynnelsen av 1900-tallet var det cirka 500 innbyggere på halvøya, og blant disse var det 9 ulike kolonier med nordmenn og finner.

Med bakgrunn i Tartutraktaten, ble den vestlige delen av halvøya avstått til Finland i oktober 1920, i sammenheng med at de også overtok Petsjenga (Petsamo). Etter den finsk-sovjetiske krigen i 1939–1940 («Vinterkrigen»), ble området tilbakeført til Sovjetunionen gjennom Moskvatraktaten.

Under andre verdenskrig var det ingen kamper på Fiskerhalvøya. Tyskernes opprinnelige planer var å ta beslag på Fiskerhalvøya sommeren 1942, men siden tyskernes offensiv mot Murmansk mislykkes i 1941, ble ikke dette gjennomført. Seks kilometer fra stedet Bolsoje Ozerko ble de tyske angriperne stoppet, og denne frontlinjen ble uforandret krigen ut.

Etter den andre verdenskrigens slutt ble halvøya strategisk viktig, med oppbygging av flere garnisoner, som følge av nærheten til NATO-landet Norge. I ettertid er de fleste av disse garnisonene stengt, og i det siste er Fiskerhalvøya åpnet for tilreisende.

Kolanordmennene

I 2000 ble det reist en minnesten i Tsyp-Navolok over den største norske bosetningen på Fiskerhalvøya. Kola-nordmennen ble tvangsflyttet i 1940 av Stalin.
Fra venstre Vladimir Goniprovskij, den russiske viseguvernøren Igor Tsjernysjenko, Norges generalkonsul i Murmansk Otto Mamelund, en representant for den lokale russiske garnisonen og presten fra Petsjenga-klosteret.
Avduking av minnesmerke over kolanordmennene, 18. juli 2000
Av /NTB.

I 1868 innførte de russiske sentralmyndighetene en rekke tiltak for å styrke bosettingen i de grensenære områdene på Kola-halvøya. De som valgte å bosette seg her, fikk blant annet skattefritak for handel, salgsrettigheter og tilgang til gunstige lån. Flere finnmarkinger benyttet seg av dette og flyttet østover til Fiskerhalvøya. De fleste slo seg ned i fiskeværet Tsypnavolok, som de selv kalte Setne Valokka. På det meste bodde det nær 200 nordmenn på halvøya.

Selv om en del kolanordmenn valgte å flytte tilbake til Norge etter oktoberrevolusjonen i 1917, var det fremdeles 114 nordmenn i Tsypnavolok i 1926, av totalt 118 innbyggere. Under den sovjetiske kollektiviseringen på 1930-tallet ble fiskerikollektivbruket Poljarnaja Zvezda (Polarstjernen) opprettet i Tsypnavolok, og nordmennene ble pålagt å slutte seg til.

Stalinregimets mistenksomhet overfor etniske minoriteter med kulturelle og andre forbindelser til utlandet, rammet også kolanordmennene. På 1930-tallet begynte forvisningen av nordmenn til områder lenger inn i Sovjetunionen, særlig til Arkhangelsk-området. Sommeren 1940 ble alle de gjenværende kolanordmennene forvist sammen med ektefellene, som ofte var russiske.

Etterkommere av kolanordmennene gis i dag statsborgerskap i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Literatur

  • Jentoft, Morten(2001). De som dro østover: Kola-nordmennenes historie, Oslo
  • Holtsmark, Sven G. (red.) (2015). Naboer i frykt og forventning. Norge og Russland 1917-2014, Oslo

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg