Før 1974 var Etiopia et monarki, med Haile Selassie som keiser. Etter militærkuppet 1974 ble Etiopia en sosialistisk republikk og kom i stigende grad til å støtte seg til Sovjetunionen. Kommunistregimet under Mengistu Haile Mariam brøt sammen 1991 da Tigray People's Liberation Front (TPLF) overtok makten. TPLF dannet Etiopian Peoples' Revolutionary Democratic Front (EPRDF) som har vært det styrende partiet frem til i dag. EPRDF er til dels en koalisjon bestående av grupperinger fra ulike provinser; partiet har gått inn for et føderalt styresett, og det aksepterte Eritreas selvstendighet 1993.

Etter forfatningen av 1995 er Etiopia en føderal og demokratisk republikk. Statsoverhodet, presidenten, velges for seks år av nasjonalforsamlingen og har hovedsakelig seremonielle oppgaver. Statsministeren er landets reelle politiske leder; han utpekes av majoritetspartiet og godkjennes av nasjonalforsamlingen. Forsamlingen har to kamre - et føderasjonshus (Yefedereshn Mekir Bet) med 110 medlemmer utpekt av delstatsforsamlingene for fem år, og et folkerepresentanthus (Yehizbtewekayoch Mekir Bet) med 547 medlemmer, valgt i direkte valg for fem år. Stemmerettsalderen er 18 år. Ved valget 2005 fikk EPRDF 327 av plassene i folkerepresentanthuset, ved valget i 2010 fikk det sammen med allierte partier 534 av de 547 plassene, mens det ved valget i 2015 fikk samtlige plasser.

Etiopias stabilitet trues av store regionale motsetninger. Også forholdet til land som Sudan, Kenya og Somalia har fra tid til annen vært spent. Internt er landets politikk gradvis blitt lagt om i markedsorientert retning. Samtidig har man vektlagt statens sterke rolle, noe som er blitt tydeliggjort gjennom utviklingsstats-filosofien som dominert siden 2010. Selv om skadene etter de langvarige krigene, alvorlig tørke og indre konflikter har gjort det vanskelig å skape ny vekst, har man klart å fremskaffe betydelig økonomisk vekst. Dette har også gjort at bistand og investeringer fra vestlige land og de internasjonale pengeorganisasjoner har økt.

Det unike ved Etiopias føderale system er at det er basert på etnisitet. Landet er delt inn i ni delstater samt to selvstyrte byområder. Delstatene er definert i henhold til etniske skillelinjer, har sine egne lokale administrasjonsspråk, og styrt av egne valgte forsamlinger. Den føderale struktur gir delstatene stor selvstendighet, endog rett til å forlate føderasjonen. Men i realiteten utøver de føderale myndighetene stor innflytelse over delstatene. Hovedstadsregionen og byområdet Dire Dawa har spesialstatus.

Etiopia har lokale éndommers retter for straffesaker, regionale domstoler for sivil- og strafferett med tre dommere (hver delstat har også en egen høyesterett), en nasjonal appelldomstol og en føderal høyesterett. Leder og nestleder for høyesterett utnevnes av folkerepresentanthuset etter forslag fra statsministeren. Grunnloven åpner også opp for en viss grad av legal pluralisme. Det betyr at privatpersoner kan velge å få prøvd sakene sine hos islamske sharia domstoler og tradisjonelle institusjoner, som har jurisdiksjon over person- og familie-rett. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.