Etiopias politiske system

Det unike ved Etiopias føderale system er at det er basert på etnisitet. Landet er delt inn i ni delstater samt to selvstyrte byområder. Delstatene er definert i henhold til etniske skillelinjer, har sine egne lokale administrasjonsspråk, og styrt av egne valgte forsamlinger. Den føderale strukturen gir delstatene stor selvstendighet, til og med rett til å forlate føderasjonen. Men i realiteten utøver de føderale myndighetene stor innflytelse over delstatene. Hovedstadsregionen og byområdet Dire Dawa har spesialstatus.

Etiopia har lokale éndommers retter for straffesaker, regionale domstoler for sivil- og strafferett med tre dommere (hver delstat har også en egen høyesterett), en nasjonal appelldomstol og en føderal høyesterett. Leder og nestleder for høyesterett utnevnes av folkerepresentanthuset etter forslag fra statsministeren.

Grunnloven åpner også opp for en viss grad av legal pluralisme. Det betyr at privatpersoner kan velge å få prøvd sakene sine hos islamske sharia-domstoler og tradisjonelle institusjoner, som har jurisdiksjon over person- og familierett.

Før 1974 var Etiopia et monarki med Haile Selassie som keiser. Etter militærkuppet i 1974 ble Etiopia en sosialistisk republikk og støttet seg i økende grad på Sovjetunionen. Kommunistregimet under Mengistu Haile Mariam brøt sammen i 1991 da Tigray People's Liberation Front (TPLF) overtok makten. TPLF dannet Etiopian Peoples' Revolutionary Democratic Front (EPRDF) som har vært det styrende partiet frem til i dag. EPRDF er til dels en koalisjon bestående av grupperinger fra ulike provinser. Partiet har gått inn for et føderalt styresett og aksepterte Eritreas selvstendighet i 1993.

Ved valget i 2005 fikk EPRDF 327 av plassene i folkerepresentanthuset. Ved valget i 2010 fikk det sammen med allierte partier 534 av de 547 plassene, mens det ved valget i 2015 fikk samtlige plasser. Mot slutten av 2019 dannet alle politiske partier bortsett fra Tigray People's Liberation Front «Velstandspartiet» (Prosperity Party) på initiativ av statsminister Abiy. Føderale og nasjonale valg var planlagt i 2020, men ble utsatt til 21. juni 2021. Valgresultatene – hvor PP fikk 410 av 431 plasser – var omstridt. Det føderale valget i Tigray ble ikke godkjent av regjeringen. Dette økte motsetningene og bidro senere samme år til krig. Economist Intelligence Units demokrati–indeks beskrev i 2022 Etiopia som et «autoritært regime».

Etiopias stabilitet trues av store regionale motsetninger. Også forholdet til land som Sudan, Kenya og Somalia har fra tid til annen vært spent. Internt er landets politikk gradvis blitt lagt om i markedsorientert retning. Samtidig har man vektlagt statens sterke rolle, noe som er blitt tydeliggjort gjennom utviklingstatsfilosofien som siden 2010 har dominert. Til tross for skadene etter langvarige kriger, alvorlig tørke og indre konflikter har man klart å legge til rette for en betydelig økonomisk vekst. Dette har også gjort at bistand og investeringer fra vestlige land og de internasjonale pengeorganisasjonene har økt. Krigen med Tigray (2021–2023) har imidlertid ført til redusert utenlandsk satsing.

• Etiopia
• Etiopias befolkning
• Etiopias forsvar
• Etiopias historie