Mens TPLF var fra starten en marxist-leninistisk bevegelse, førte det globale politiske klimaet i begynnelsen av 1990-tallet til at EPRDF modifiserte denne ideologiske orienteringen. Partiet vektlegger en sterk stat og stor offentlig sektor, og ser på seg selv som et eliteparti og selve drivkraften i landets utvikling. Dette kom tydelig til uttrykk gjennom ideen om revolusjonært demokrati (Revolutionary Democracy) hvor en statsstyrt jordbruksorientert utviklingspolitikk skulle sikre økonomisk utvikling. Denne politikken ble etterhvert avløst av ideen om utviklings-staten, som igjen forutsatte en ledende og sterkt stat, men som kom til å vektlegge mer industri-basert utvikling.
I 2010 lanserte man den første fem-års planen kalt Growth and Transformation Plan, som ble avløst av Growth and Transformation Plan II (2015-2020). ERPDF identifiserer seg som et demokratisk parti, selv om det er kritisk til liberalt demokrati og neo-liberalisme. Dette har medført en sterkere understreking av økonomisk rettigheter over politiske og sivile rettigheter, hvor argumentet er at dette sistnevnte kun kan realiseres når Etiopia har nådd et visst nivå av økonomisk utvikling.
Et annet viktig aspekt av EPRDFsideologi er understrekningen av Etiopias etniske mangfold og etnisk medbestemmelse. Dette kom til uttrykk da partiet tidlig på 90-tallet omstrukturerte landet til en etnisk føderalstat delt inn i ni regionalstater basert på etnisitet. Grunnloven av 1995 garanterte regionalstatenes selvstyre, og muliggjorde også løsrivelse fra den føderale stat (paragraf 39).
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.