Elin Wägner, svensk forfatter og journalist, forkjemper for freds- og kvinnesaken, deltok ved stiftelsen av Rädda barnen 1920; innvalgt (som andre kvinne) i Svenska Akademien 1944. Hun debuterte med satiriske skisser Från det jordiska muséet i 1907. Mesterverket Åsa-Hanna (1918) er en bygdekrønike og et mørkt samvittighetsdrama. Allerede i romanen Släkten Jerneploogs framgång (1916) hadde hun trukket linjen fra kvinnesak til pasifisme. Tusen år i Småland (1939) og essayene i Väckarklocka (1941) utgjør en sammenfatning av Wägners tro på kvinnens betydning for fred, liv og kultur. Den siste er bemerkelsesverdig med sin innsikt i den begynnende miljøødeleggelsen.

Wägner skrev også reportasjer fra mellomkrigstidens Europa. I England kom hun i kontakt med kvekerne, som påvirket hennes religiøse utvikling. Romanene Genomskådad (1937) og Hemlighetsfull (1938) har selvbiografiske innslag. Biografien om hennes forgjenger i Svenska Akademien, Selma Lagerlöf (2 bd., 1942–43) er et viktig arbeid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.