Elin Wägner, svensk forfatter og journalist, forkjemper for freds- og kvinnesaken, deltok ved stiftelsen av Rädda barnen 1920; innvalgt (som andre kvinne) i Svenska Akademien 1944. Hun debuterte med satiriske skisser Från det jordiska muséet i 1907. Mesterverket Åsa-Hanna (1918) er en bygdekrønike og et mørkt samvittighetsdrama. Allerede i romanen Släkten Jerneploogs framgång (1916) hadde hun trukket linjen fra kvinnesak til pasifisme. Tusen år i Småland (1939) og essayene i Väckarklocka (1941) utgjør en sammenfatning av Wägners tro på kvinnens betydning for fred, liv og kultur. Den siste er bemerkelsesverdig med sin innsikt i den begynnende miljøødeleggelsen.

Wägner skrev også reportasjer fra mellomkrigstidens Europa. I England kom hun i kontakt med kvekerne, som påvirket hennes religiøse utvikling. Romanene Genomskådad (1937) og Hemlighetsfull (1938) har selvbiografiske innslag. Biografien om hennes forgjenger i Svenska Akademien, Selma Lagerlöf (2 bd., 1942–43) er et viktig arbeid.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.