Diane Arbus

Arbus fikk sitt første kamera av typen Graflex i 1941 av ektemannen Allan Arbus. Hun meldte seg på fotokurs med fotografen Berenice Abbott samtidig som hun og ektemannen frekventerte galleriet til Alfred Stieglitz, 291, hvor de ble kjent med fotografene Paul Strand, Mathew B. Brady og Bill Brandt.

Sammen med ektemannen startet Arbus fotostudioet «Diane & Allan Arbus» i 1946, hvor hun var art director og han fotograf. De jobbet på oppdrag for kjente motehus og leverte til magasiner som Vogue, Glamour, Seventeen, Harper’s Bazaar og Esquire. Begge mislikte moteverden, og i 1956 sluttet hun med motefotografi for å fokusere mer på egne arbeider.

Arbus begynte å gå gatelangs i New York for å fotografere tilfeldige forbipasserende. Hun ønsket å jobbe med et kamera som ga et mindre kornete og mer detaljrikt uttrykk enn de nyere kameraene, og kjøpte et toøyet mellomformat Rolleiflex-kamera med det kvadratiske filmformatet seks ganger seks centimeter. Dette kamera var spesielt godt egnet til gatefotografering.

Arbus' stil fra denne perioden er direkte, usminket og autentisk – det motsatte av motefotograferingen som hun hadde lite til overs for. Under dokumentarfotograferingen brukte hun ofte blits i dagslys som bidro til at fotografiene fikk et surrealistisk uttrykk. Arbus etablerte ofte en personlig relasjon til menneskene hun fotograferte, og møtte mange av dem over flere år for å fotografere dem gjentatte ganger.

Arbus hadde store utfordringer med å leve av kunstverkene hun produserte, og flere av oppdragene hun fikk, var dårlig betalt. Hun livnærte seg på å fotografere for forskjellige magasiner og undervise i fotografi ved kunst- og designskolene i Rhode Island.

I 1963 mottok hun et stipend fra Guggenheim Foundation til prosjektet American rites, manners, and customs. Det ble videreført med et nytt stipend i 1966. Tre år senere startet hun på en ny serie fotografier fra et boligkompleks for utviklingshemmede i New Jersey som hun kalte Untitled. Hun dro dit ved flere anledninger og beskrev møtene og bildene som følsomme og lyriske.

Arbus første store utstilling var på Museum of Modern Art sammen med Lee Friedlander og Garry Winogrand. Utstilling ble kuratert av historikeren og kunstkritikeren John Szarkowski og fikk over 250 000 besøkende. Arbus fikk både kritikk og ros for dokumentarfotografiene hun stilte ut.

• Diane Arbus. An aperture monograph, MoMA, 1972
• Diane Arbus: Magazine Work, Aperture, 1984
• Untitled – Diane Arbus, Aperture, 1995
• Revelations, Random House, 2003
• Diane Arbus: A Chronology, 1923–1971, Aperture, 2011
• Silent Dialogues: Diane Arbus & Howard Nemerov, Fraenkel Gallery, 2015
• Diane Arbus: A box of ten photographs, Aperture, 2018

Foreldrene til Arbus, David Nemerov og Gertrude Russek Nemerov, flyktet fra Sovjetunionen til New York før Diane Arbus ble født. Foreldrene kom fra velstående familier og levde hektiske liv. Arbus ble oppdratt av guvernanter og tjenere. Da hun var 18 år, giftet hun seg med ungdomskjæresten Allan Arbus og tok avstand til familien.

Allan og Diane Arbus arbeidet sammen i fotostudioet i ti år inntil hun bestemte seg for å bli dokumentarfotograf. Fire år senere innledet hun et forhold til billedkunstneren Marvin Israel og separerte seg fra Allan Arbus.

Arbus hadde store humørsvingninger gjennom livet og slet i perioder med å finne meningen med tilværelsen. 26. juli 1971 tok Arbus livet sitt ved å kutte over håndleddene med et barberblad hjemme i kunstnerkollektivet Westbeth i New York. Arbus etterlot seg to døtre.

• fotografi
• portrettfotografi
• fotoreportasje

• Arbus Speaks, The New Yorker (26.09.2011)
• Here’s the moment when one of America’s most influential photographers knew she had to quit her job in fashion, Business Insider (14.07.2016)
• It’s the loneliness of Diane Arbus’s images that make them so discomforting today, Apollo Magazine (26.10.2016)