Mathew Benjamin Brady

Brady flyttet til Saratoga i delstaten New York som sekstenåring hvor han møtte portrettmaleren William Page, som han studerte maleri sammen med. I 1839 reiste de begge til New York hvor de møtte oppfinneren Samuel F. B. Morse. Morse hadde nylig møtt Louis Daguerre i Frankrike og kom tilbake med ønske om å spre kunnskap om den nye måten å ta bilder på, daguerreotypi. Morse åpnet et studio i New York og tilbød undervisning. Mathew Brady skal ha vært blant hans første elever.

Brady ble snart en sentral person i det kunstneriske miljøet som studerte fotografering, og i 1844 etablerte han sitt første daguerreotypi-studio i New York City. I 1848 etablerte han et annet i Washington D.C. og i 1852 et galleri i New York. Portrettstudioet hans fikk rask omtale, og i 1845 begynte Brady på sin plan om å fotografere så mange kjente personer i sin tid som han kunne.

Ved utbruddet av den amerikanske borgerkrigen i 1861 bestemte Brady seg for å lage en komplett dokumentasjon over konflikten. Han hyret en stab på omkring tjue fotografer, hvorav de mest kjente var Alexander Gardner og Timothy H. O’Sullivan. Fotografene sendte han ut i krigssonene, mens hans egne oppgaver besto i å organisere fotografene og føre tilsyn med driften av studioene og de ansatte. Selv fotograferte han bare enkelte slagmarker, blant annet Bull Run, Antietam og Gettysburg. Brady nektet de ansatte fotografene å bli personlig kreditert for bildene, men brukte Mathew Brady som en felles betegnelse, hvilket førte til at flere av fotografene forlot selskapet i protest, inkludert Gardner og O’Sullivan.

Prosjektet med borgerkrigen ble en økonomisk katastrofe for Brady. Han hadde investert store beløp og kjøpt forsyninger på kreditt, i forventning om at regjeringen ville kjøpe fotografiene etter at krigen var slutt. Regjeringen viste imidlertid ingen interesse, publikum fant ingen grunn til å dvele ved grusomhetene, og de private samlerne var få, om noen. Brady ble derfor nødt til å selge studioet i New York, og selv om Kongressen tildelte ham et mindre beløp, døde han i fattigdom på veldedighetsavdelingen på Presbyterian Hospital i New York City i 1896.

Bradys innsats for å dokumentere den amerikanske borgerkrigen har gitt ham en sentral plass i den amerikanske fotohistorien. I alt sørget han for å få tatt mer enn 10 000 bilder fra denne perioden og skapte dermed den viktigste visuelle dokumentasjonen som har hjulpet historikere og publikum til bedre å forstå borgerkrigen. Brady var en av de første pionerene innen fotojournalistikk.

• fotografi
• portrettfotografi
• Den amerikanske borgerkrigen