Jernbanene i Norge hadde dampdrift fra åpningen i 1854 til 1971. Damplokene fordelte seg på ulike hovedtyper.

Smalsporlokene hadde loktyper som ble betegnet med romertall, mens normalsporlokene ble betegnet med arabiske tall. En hovedtype kunne ofte bestå av flere undertyper, fordi loktypene hadde visse tekniske forskjeller. Dette kunne skyldes ulike leverandører, teknisk utvikling under loktypens anskaffelsesperiode eller ombygginger og forbedringer underveis.

Norsk Hovedjernbane, som drev jernbanen Oslo-Eidsvoll, hadde bokstavbetegnelser på lokene. disse ble senere overtatt av NSB og gitt nye betegnelser.

NSBs ordinære damplokserier omfattet type 1-35, 39-40 og 49.

De lokene som var lengst i trafikk var enkelte lok av type 7. Disse ble levert fra 1875 og utover og var i bruk helt til 1954-64. Etter at Dovrebanen ble elektrifisert i 1970 ble dampdriften meget sporadisk, og i 1971 var det kun tre lok av type 21 som fortsatt var i begrenset bruk på Numedalsbanen og Namsosbanen.

  • Type 36 var et lok kjøpt fra AS Sydvaranger i 1920.
  • Type 37 og 38 var lok tilhørende Rjukanbanen.
  • Type 41-48 lok overtatt fra Norsk Hovedjernbane.
  • Type 50-52 var lok som fulgte med ved overtakelsen av Valdresbanen i 1937.
  • Type 53-56 var lok som fulgte med ved overtakelsen av Dundelandsbanen i 1948.
  • Type 61 og 63 var lok som tyskerne brakte til Norge under krigen.
  • type 63: 74
  • type 30: 45
  • type 21: 42
  • type 25: 42
  • type 61: 42
  • type 18: 35
  • type 31: 27
  • type 32: 24
  • type 9: 24
  • type 26: 22
  • type 15: 19
  • type 27: 17
  • type 24: 15
  • type 23: 14
  • type 33: 14
  • type 11: 12

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.