Corfitz Ulfeldt var en dansk riksembetsmann og greve. Han ble i 1636 gift med Leonora Christina, datter av Christian 4 og Kirstine Munk.

Ulfeldt ble riksråd i 1636, stattholder på Københavns slott i 1637 og var rikshovmester i årene 1643–1651. Han skaffet seg hurtig en maktposisjon som rikets egentlige leder og klarte å hevde sin stilling overfor kongen selv etter det motsetningsforholdet som oppstod på grunn av nederlagene i krigen mot Sverige i 1643–1645, Hannibalfeiden.

Etter Christian 4s død i 1648 mistet Ulfeldt sin innflytelse. En mistanke om at Ulfeldt hadde misbrukt sin maktposisjon til egen økonomisk vinning, fikk den nye kongen, Frederik 3, til å innlede undersøkelser om hans embetsførsel i 1651. Ulfeldt flyktet til utlandet, først til Nederland og senere til Sverige, hvor han i 1657 gikk i svensk tjeneste og blant annet deltok som forhandler ved Roskildefreden i 1658.

I 1659 kom det til brudd med den svenske kongen, og Ulfeldt ble fengslet, beskyldt for landsforræderi og dødsdømt. Han greide imidlertid å flykte i 1660 og kom seg til Danmark, hvor han straks ble arrestert, men frigitt i 1662 etter å ha frasagt seg alle sine eiendommer og andre rettigheter. Han reiste deretter til Nederland og Frankrike, ivrig opptatt med planer om hevn; blant annet tilbød han den danske krone til kurfyrsten av Brandenburg.

Høyesterett i København dømte Ulfeldt til døden in contumaciam som landsforræder. Kona Leonora Christina ble arrestert i 1663. Ulfeldt døde året etter i en elvebåt på Rhinen etter å ha tilbrakt sin siste tid som jaget flyktning.

  • Heiberg, Steffen: Enhjørningen Corfitz Ulfeldt, 1993, isbn 87-01-08662-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.