Araukaner er et gammelt spansk navn på en rekke grupper av nærskyldte urfolk i Chile og Argentina som i dag kaller seg mapuche. Mapuche er både navnet på én mapuchegruppe i Chile og et fellesnavn som inkluderer nabogruppene pikunche, williche og pewenche. De invaderende spanjolene kalte dem araukanere.
Betegnelsen araukaner oppfattes som nedsettende i dagens Chile og Argentina, ikke minst av mapuchene selv.
Den nordligste gruppen, pikunche, ble erobret av inkariket på 1400-tallet. Spanske erobrere kom på 1530-tallet og anla Santiago i pikunchenes land i 1541. De første spanske hærene tok også willichenes land lengre sør, ved øya Chiloe, men maktet aldri å etablere kontroll over mapuchenes land mellom de to mindre gruppene. I kolonitiden, og i de første tiårene etter at Chile og Argentina frigjorde seg fra det spanske imperiet rundt 1810, var relasjonene mellom mapucher og spanjoler preget av fredelig sameksistens, dog avbrutt av jevnlige kriger. Disse er kjent som araukanerkrigene.
Fra de spanske koloniene fikk mapuchene hest, storfe og sau. Basert på de nye næringene, samt handel med spanjolene i Santiago og Buenos Aires, opplevde mapuchene fornyet folkevekst utover 1600- og 1700-tallet. Dermed ekspanderte mapuchene inn i områdene til nabogruppene pwenche og tewelche øst for Andesfjellene. Tewelche, som betyr ‘folket i øst’ på mapuchespråk (mapudungun) besto fra før av patagonere og flere andre mindre grupper (se pampasfolk). Basert på rytterteknologi ble mapuchene snart den dominerende gruppen på det store slettelandet sør for Buenos Aires og nord for Patagonia, kalt Pampas. (Pampa betyr ‘slette’ på quechua.) Denne ekspansjonen, hvorigjennom de opprinnelige gruppene også overtok mapuchenes språk, er kjent som araukaniseringen av pampas.
Mapuchenes områder mellom de nye nasjonalstatene Chile og Argentina i nord og Patagonia i sør ble slik kjent som araukanernes land (Puel Mapu). Som på prærien i Nord-Amerika, utgjorde selvstendige rytterfolk i koloniens grenseområder en stadig kilde til konflikt med kolonister fra Europa. På samme måte som i nord gjorde moderne våpenteknologi det mulig å erobre de gjenværende urfolkene i løpet av relativt kort tid på 1880-tallet.
Ordet araukaner kommer sannsynligvis fra rag qo, som er mapudungun (mapuchespråk) for ‘leirevann’. Det kan også komme av awqa, som er navnet inkaene brukte om dem og som betyr ‘vill’ eller ‘rebell’ på quechua. Mapuchene kan opprinnelig ha kalt seg selv reche (‘de rene’), derav følger varianter som pikunche på grupper i nord (piku betyr nord) og tewelche i øst (tewel betyr øst), og så videre.
Mens betegnelsen araukaner oppfattes som nedsettende i dagens Chile og Argentina, ikke minst av mapuchene selv, lever ordet videre i litteraturen og i romantisk historieskriving. Chiles nasjonalepos, La Araucana, har araukanerkrigene som tema. Det ble skrevet av Alonso de Ercilla i 1574, over samme lest som Vergils Æneiden, og med mapuchene i rollen som antikke krigerhelter. Alle chilenske skolebarn lærer første vers utenat.
Araukansk er ofte brukt som betegnelse på språkfamilien som mapuche-språkene (mapudungun) tilhører.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.